Ni råd for å redusere frykt for islam og muslimer

Den opprinnelige, engelske versjonen av denne teksten ble publisert på Farhan Shahs Facebook-side den 21. mai. Den ble deretter oversatt til norsk av Elisabeth Hoen, og publisert på Debatt1s nettsider den 23. mai 2019. 

Én av tre nordmenn innrømmer at de «av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gaten», meldes det om i Utrop den 21. mai  , og det vises til en fersk Fafo-rapport og studie om «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge». I undersøkelsen framkommer det at frykt for muslimer henger sammen med skepsis til innvandring generelt.  De som er mest engstelige for muslimer er over fem ganger så skeptiske til innvandring som de som ikke er det. 

Ni tips for å overkomme fremmedfrykten
For å overkomme frykt og usikkerhet i møte med fremmede kulturer, islam og muslimer, kan vi, som enkeltindivider og i fellesskap, gå fram på følgende vis:

Bli kjent med muslimer i situasjoner og sammenhenger der du ferdes i din hverdag.

1.
Bli kjent med muslimer i situasjoner og sammenhenger der du ferdes i din hverdag. Vær åpensinnet, bli en venn. Helst unngå å la religion ta føringen, men ta utgangspunkt i allmennmenneskelige verdier og delte daglige opplevelser. 

2. 
Erkjenn at de muslimer som utvikler en ekstremistisk mentalitet, er få. Du skal fordømme deres forskrekkeligheter med så mye rettferdig harme som du har behov for; men vær bevisst på å ikke utvikle hat og aversjon mot de som mennesker. Vit at de også bærer i seg en verdighet, og at de har et uforløst potensial for etisk modning og konstruktiv personlig vekst.

3. 
Forstå at ekstreme holdninger ikke utvikles i et vakuum, og ikke kan reduseres til én markør, religion. Det er en myriade av innbyrdes avhengige faktorer som får mennesker til å utvikle en destruktiv mentalitet, fortapt i sitt eget mørke, de som bare kjenner til makt gjennom undertrykkelse, krig og vold. 

4. 
Prøv å erverve kunnskap om noe av historien som ligger bak antipatien og det konfliktbaserte sinnelaget blant noen muslimer overfor USA og enkelte europeiske land, som Frankrike og Tyskland. Forsøk etter beste evne å se den grimme virkeligheten av amerikansk og europeisk ekspansjonistisk agenda. Forstå at dominans og negativ bruk av makt har vært kulturelt betinget, vel så mye som geo-politisk. Når du søker etter å forstå kolonialismens historie, begrens deg ikke til kilder som har en utpreget kristen eller eurosentrisk tilnærming, men inkluder også kilder som legger et mer kritisk og pluralistisk perspektiv til grunn. 

5.  
Les om islam samtidig som du blir venner med muslimer i din sfære. Og når du gjør det, se etter visdom og godhet i islam, og se også om det kan berike deg på et menneskelig nivå, men forvent ikke at islam er perfekt. Forstå at islams historiske evolusjon, i likhet med andre verdensreligioner, er en serie av feilbarlige tolkninger. Og fordi enhver forståelse fordrer menneskelig fortolkning; innse at en tolkning er et barn av sin egen tid, og derfor preget sterkt av kontekst. Noen tolkninger av islam er basert på humanistiske idealer som sosial rettferdighet, medfølelse og kjærlighet overfor skaperverket. Andre fortolkninger bunner i ideologiske og undertrykkende idealer. Unngå universalisering og generalisering av tidsbundne fortolkninger av islam.  

6. 
Vær oppmerksom på at religiøse tradisjoner innbefatter mye mer enn kun forskrifter og ideologi. Det er en livsstil som består av, men som ikke er begrenset til, holdninger, fellesskap og relasjoner, kultur, arkitektur, spiritualitet, musikk, lyd og lengsler. Forståelsen av islam som et komplekst og mangefasettert historisk fenomen, blir ikke uttømt kun gjennom å lese bøker om islam. Du lærer også mye om islam som en levd religion gjennom vennskap med muslimer, og kan på denne måten få tilgang til deres opplevde virkelighet og om hvorfor, og på hvilken måte, deres tro finner konkrete uttrykk i deres tilværelse. 

7. 
Tenk på at muslimer, jøder og kristne har sitt opphav i tradisjonen etter Abraham, samt at de er en utvidet familie i et gjensidig avhengighetsforhold. Tenk også på Koranen som en levende tekst som du kan lære fra, og ha dialog med, selv om du ikke tror på tekstens hellighet som noe udiskutabelt. 

8. 
Forsøk å tenke langs den filosofisk-teologiske tradisjon som kalles prosesstenkning. I denne tradisjonen anses religionene der man bare tror på én Gud, og også øvrige religiøse tradisjoner, som levende tradisjoner som vokser. Tradisjonene endres og utvikles over tid uten å bli begrenset av fortidens fortolkninger og uttrykksformer. Denne dynamikken kan vi blant annet finne i lokalsamfunn der muslimer, kristne, jøder og sekulære humanister utvikler et felles rom gjennom dialog. Dette rommet gir vekstvilkår for en samordnet innsats for å styrke et menneskerettslig og solidarisk samfunn.  

9. 
Prøv aktivt å etterleve det sentrale i enhver religion og sekulær etikk: gjensidighetsprinsippet. Altså, prøv etter beste evne å forstå andre etter deres premisser. Dette bør du også kreve fra dine religiøse og folkevalgte ledere. Særlig viktig er det å innta en slik empatisk holdning overfor muslimer som frykter fysiske eller verbale angrep. Forstå at deres frykt er reell.