Flyktningers livsopplevelser er ufattelige for mange nordmenn, og vi må fortsette å arbeide for å være et land som er trygt for mennesker på flukt, skriver Jagan Paramlingam.
Foto: thehimalayantimes
For tiden er det 65 millioner fordrevne flyktninger på verdensbasis. Norge kan ikke ta imot alle, men landet er i hovedsak sjenerøst i mottakelsen av mennesker på flukt.
Jagan Paramalingam
Latest posts by Jagan Paramalingam (see all)

Vi er inne i det 21. århundre, men vi bør skamme oss for at vi fortsatt kjemper for kulturell overlegenhet, naturressursene og religionsutøvelse. Det er millioner og millioner av mennesker som blir rammet av krig verden over, og vandrer som flyktninger på jakt etter tryggere steder å bosette seg. Det er så patetisk at de politikere og regjeringer som er ansvarlige for denne situasjonen, ikke løfter en finger for å rette opp situasjonen eller kommer opp med noen løsninger. Til syvende og sist er det de sivile som blir rammet.

Forstå flyktningenes smerte
Man bør innse at flyktninger ikke er turister eller lykkejegere, og de ønsker ikke å risikere livet på jakt etter et luksus. Historien bak hver flyktning er hjerteskjærende, og smerten de bærer med seg, er uutholdelig. De lidelsene de opplevde i den intense krigen og kriminaliteten de utsettes på veien, ligger utenfor vår fantasi.

Faktorer som påvirker mottakelse av flyktninger
På den ene siden øker verdens supermakter forsvarsbudsjettene, og situasjonen blir verre fra år til år, fra den ene regjering til den neste. På den andre siden strammer mange land deres asyl- og innvandringspolitikk på grunn av økende tilstrømning av flyktninger. Norge har lenge vært hyllet som en av de mest åpne og tolerante landene når det gjelder å akseptere flyktninger og gi hjelp til krigsrammede fra Syria. Etter en stor tilstrømning av asylsøkere i 2015 har Norge imidlertid strammet loven og stengt grensen.

Norges har vært sjenerøse i å ta i mot flyktningene.

Norge har likevel ikke blitt mindre humant eller begynt å yte mindre hjelp til flyktningene.

For å forstå endringene i politikken, må vi se nærmere på en del statistikk:

1.
Norge har tradisjon for å vektlegge humanitær innsats ved å yte bistandshjelp og å ta i mot flyktninger fra andre land. Legger vi tallene for antall innvilgede asylsøknader og mottatte kvoteflyktninger til grunn, ligger Norge på øvre halvdel av lista hvert år mellom 2014 og 2017. Lista omfatter 32 europeiske land, som EUs statistikkbyrå Eurostat fører oversikt over. Justerer vi for folkemengde ligger Norge enda høyere på lista. Målt etter mottatte flyktninger per 1000 innbyggere er vi på topp 7 eller høyere, hvert år mellom 2014 og 2017.

2.
I 2015 alene støttet Flyktninghjelpen mer enn 5,4 millioner fordrevne i utlandet.

3.
Fra og med 2015 bestod 3,6 prosent av Norges befolkning av flyktninger, i dag er utgjør dette 4,4 prosent. Disse flyktningene kommer fra over 169 land.

4.
I 2016 bidro Norge med en av de største løfter om humanitær hjelp for å hjelpe syriske flyktninger. Norge lovet nemlig $ 1,2 milliarder dollar ($ 240 per person) fordelt over fire år.

5.
11.000 familieinnvandrere kom til Norge i 2018. Året før var tallet 14.432.

6.
I 2018 ga UDI statsborgerskap til 10.200 personer. Året før var tallet 21 600.

7.
I januar 2019 ble kun 331 personer tvangsutsendt av landet.

For tiden er det 65 millioner fordrevne flyktninger på verdensbasis, men Norge er ikke i stand til å ta imot alle. I tillegg er mange nyankomne flyktninger i Norge ennå ikke i stand til å gå inn i ordinære jobber. Dette betyr at Norge står overfor utfordringer med å finne en løsning for å integrere flyktninger i samfunnet, samtidig som landet opprettholder sitt rykte som et trygt sted for asylsøkere.

Norges har vært sjenerøse i å ta i mot flyktningene.