Nye samarbeidsmønstre blant høyreorienterte partier og skjulte konfliktlinjer kommer til synet nå.
Latest posts by Diyako Baroz (see all)
Europas politiske landskap er vitne til en markant endring, med en økende vekst av høyrepopulistiske og høyreekstreme partier. Fra Nederland til Italia, og Tyskland til Ungarn, manifesterer denne politiske bølgen seg både tydelig og urovekkende. Denne tendensen avdekker ikke bare nye samarbeidsmønstre blant høyreorienterte partier, men avslører også skjulte konfliktlinjer.
Italia: I Italia leder postfascisten Giorgia Meloni, fra Fratelli d’Italia, en regjering i samarbeid med andre høyreekstreme partier. Hennes retorikk fokuserer på kampen mot en antatt venstreorientert dominans, og fremstiller ofte migranter som fiender. Forslag om å endre demokratiske valgprosesser har møtt sterk motstand.
Ungarn: Ungarns Viktor Orbán og hans parti Fidesz, kjører en stram anti-migrasjonspolitikk og søker allianser med Russland, noe som har skapt spenninger med EU. Dette speiler en økende tendens til nasjonalisme og autoritarisme blant høyrepopulistiske regimer.
Nederland: I Nederland har Geert Wilders’ Partij voor de Vrijheid vokst i styrke, noe som understreker bekymringer om innvandringspolitikk og en følelse av misnøye med etablerte politiske eliter. Tysklands AfD, klassifisert som høyreekstrem, illustrerer en lignende trend.
Disse utviklingene viser at høyrepopulistiske og høyreekstreme partier påvirker politikken både innenfor og utenfor regjeringsmakten. Dette er tydelig i land som Frankrike og Sverige, hvor slike partier former offentlige diskurser, selv uten direkte regjeringsmakt.
Bekymringsfull normalisering av ekstreme ideer
Utenfor EU ser vi lignende tendenser, som i Storbritannia med de konservatives strenge innvandringspolitikk, og i Sveits hvor SVP har blitt den dominerende politiske kraften.
2024 markerer et viktig år i europeisk politikk, med valg som sannsynligvis vil ha stor innvirkning både på EU-parlamentet og nasjonale regjeringer.
Disse partienes suksess reflekterer en bekymringsfull normalisering av ekstreme ideer og et utydeligere skille mellom høyreekstreme og konservativ-borgerlige krefter. Det observeres en feminisering av høyrepopulismen, hvor partiledere har myknet opp partienes image for å appellere til et bredere spekter av velgere.
Denne politiske tendensen er ikke isolert til Europa. Globalt ser vi en vridning mot høyreorienterte og autoritære ledere, eksemplifisert av figurer som Donald Trump og Javier Milei.
Det er avgjørende at vi som samfunn står sammen for å opprettholde våre demokratiske verdier og strukturer i møte med disse utfordringene. Denne bølgen av høyrepopulisme kan ha dyptgripende konsekvenser for vårt demokrati og samfunnsstruktur, og det er viktig at vi forblir årvåkne og engasjerte i å motstå denne trenden.
