- Familieinnvandring for dei rike? - 13.06.2024
- UDI og UNE skaper aleneforeldrefamilier - 25.03.2024
- Foreldre blir utvist, og barna deres blir ikke hørt - 25.02.2024
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Vi har alle en grunnleggende rett til familieliv
Skrevet av Merhawit Maria Melles, Innvandringsgruppen v/Jussbuss
Retten til familieliv er en menneskerettighet som Norge er forpliktet til å beskytte gjennom blant annet utlendingsloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Likevel ser vi i Jussbuss at det har blitt vanskeligere og dyrere for familier å gjenforenes. Sammenlignet med våre naboland har Norge den dyreste og mest krevende prosessen for familiegjenforening.
Jussbuss mener søknadsgebyrene er uforholdsmessig høye
Jussbuss mener søknadsgebyrene er uforholdsmessig høye, og hindrer dermed mange fra å kunne søke om familiegjenforening med sine barn, foreldre og ektefeller. Det utgjør en reell hindring for utøvelsen av retten til familieliv.
Urimelig høye søknadsgebyrer
Økningen i søknadsgebyrene for familiegjenforening har steget i mange år. I årets statsbudsjett vedtok Stortinget å øke søknadsgebyret for førstegangssøknader om familieinnvandring fra 10 500 til 11 900 kroner per søknad. For familiemedlemmer av flyktninger er gebyret på 7 800 kroner for den enkelte søknaden. Dette gjelder blant annet for adskilte ektefeller, samt foreldre som ønsker å bo med barna sine i Norge.
Urimelige høye søknadsgebyrer utgjør en reell trussel for utlendingers rett til familieliv. Norge har tidligere fått internasjonal kritikk for dette. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har uttalt at det i Norge er “uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening”. FN mener Norges nåværende søknadsprosess bryter med menneskerettighetene.
Forslaget om å innføre søknadsgebyr for søknader om oppholdstillatelse i Norge kom først i 2003, og gebyret ble da satt til 600 kroner. Det ble den gang begrunnet med at formålet med søknadsgebyret var å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader. Siden den tid har søknadsgebyret skutt i været, uten noen begrunnelse for hvorfor en slik økning har vært nødvendig.
Fra UDIs nettside fremgår det at søknadsgebyret reflekterer hva det koster myndighetene å behandle denne typen søknad. På andre forvaltningsområder er det ikke vanlig å kreve såpass høye søknadsgebyrer. Økningen i søknadsgebyrene er langt over inflasjonsnivået, og innebærer en vesentlig innskrenkning i retten til familieliv.
Høye søknadsgebyrer er integreringshemmende
Familiegjenforening er en særdeles viktig rettighet for enkeltindividet og samfunnet for øvrig. Det er en viktig forutsetning for familier å kunne gjenforenes for å gjenoppbygge sine liv og integreres i det norske samfunnet. Dette gjelder ikke minst for flyktninger, der mange er i Norge alene.
Å ha familie i nærheten utgjør en stor ressurs i deres liv, samt gjør det lettere for utlendinger å tilpasse seg deres nye liv i Norge. Selv for utlendinger som oppfyller alle vilkårene for familiegjenforening kan det være vanskelig å betale søknadsgebyret på nesten 12 000 kroner. Det vil si at det er økonomiske forskjeller, og hvor godt økonomisk stilt du er, som blir utslagsgivende for den enkeltes rett til familieliv. Dagens høye søknadsgebyrer er derfor integreringshemmende, og rammer særlig utsatte grupper.
Søknadsgebyret må fjernes eller settes betydelig ned
Søknadsgebyret utgjør i dag en reell hindring for retten til familieliv som følger av lov, og det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om familier skal kunne gjenforenes. Jussbuss mener at det er på høy tid at søknadsgebyret for familieinnvandring fjernes eller settes betydelig ned.
