Foto: Ingivld Mjøen Sausjord, Palestinakomiteen
- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
Utenriksminister Espen Barth Eide sier at Norge ikke kommer til å innføre sanksjoner mot Israel, selv etter saken i den internasjonale domstolen (ICJ) som vil vurdere om Israel er skyldige i folkemord. «Generelt har jeg ikke så veldig stor tro på sanksjoner. Jeg tror egentlig ganske sjelden at det er veien å gå», sier Eide. (Klassekampen 31. januar 2024)
Det må være lov å påpeke at Barth Eides uttalelse er nokså misvisende. Ifølge regjeringens egne nettsider opererer Norge med sanksjoner mot følgende land: Afghanistan, Belarus, Burma/Myanmar, Burundi, Darfur-provinsen i Sudan, Haiti, Republikken Guinea, Guinea-Bissau, Irak, Iran, Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Libanon, Libya, Mali, Moldova, Nicaragua, Nord-Korea, Russland, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Tunisia, Ukraina, Venezuela og Zimbabwe.
Palestinerne har i mange tiår oppfordret det internasjonale samfunnet til å legge press på Israel og innføre sanksjoner for vedvarende brudd på folkeretten.
Palestinerne har i mange tiår oppfordret det internasjonale samfunnet til å legge press på Israel og innføre sanksjoner for vedvarende brudd på folkeretten. Sanksjoner er lovlige og ikke-voldelige virkemidler som Norge allerede har innført overfor 20 forskjellige nasjonalstater, og ble igangsatt mot okkupasjonsmakten Russland med nesten øyeblikkelig virkning. Palestinerne har nå ventet i over 70 år.
Ap-regjeringen er lite konsekvent i sin holdning til boikott og sanksjoner – nesten hyklersk, vil noen mene. Israels folkemord mot det palestinske folket fortsetter uhindret på tross av store internasjonale protester både på gatene og i FN. Verdenssamfunnets kritikk av okkupasjonen blir regelrett ignorert av den israelske regjeringen uten at det får noen reelle konsekvenser.
Mens storting og regjering stemmer imot forslag om innføring av sanksjoner mot den israelske krigsmaskinen viser nyere undersøkelser at nesten annenhver nordmann vil ha Israel-boikott. Avstanden mellom folket og folkevalgte har aldri vært større. Men boikott er også et «personlig» verktøy som gjør det mulig for den enkelte å påvirke utviklingen i riktig retning. Hver og en av oss bestemmer hvor vi bruker hundrelappene våre, og vi bør ikke støtte land eller bedrifter som opererer i strid med våre egne verdier.
Vi er mange som støtter sanksjoner mot regimet i Israel inntil okkupasjonen oppheves og palestinernes rettigheter respekteres. Boikott er et ikke-voldelig verktøy som bidro til å avskaffe apartheid i Sør-Afrika og kan gjøre det samme i Israel. Sammen kan vi gjøre en forskjell uansett hva som vedtas i stortingssalen.
