Foto: Utrop
- Hva sier egentlig David Reich om menneskeraser? - 07.06.2019
Utrop-artikkelen «Hva sier egentlig vitenskapen om menneskeraser?» er en omtale av genetikeren David Reichs bok «Who We Are and How We Got Here», hvor artikkelforfatteren Are Vogt Moum også avlegger en visitt til en artikkel undertegnede hadde på trykk i Morgenbladet fredag den 31. mai.
Moum er opptatt av Reichs syn på spørsmålet om hvorvidt det finnes menneskeraser. Artikkelen gir inntrykk av at Reichs bok inneholder et forsvar for et biologisk rasebegrep og en avvisning av ideen om rase som en sosial konstruksjon.
Reich: «Raser er sosiale konstruksjoner – og det finnes genetiske forskjeller på befolkningsnivå»
Faktum er imidlertid at Reich fremfører og slutter seg til de vanlige argumentene som antropologer og genetikere ofte har benyttet for å vise hvordan tradisjonelle rasekategorier er sosiale konstruksjoner som gir et lite treffende bilde av reell genetisk variasjon. Han påpeker for eksempel hvordan rasekategorien «black» har ulikt meningsinnhold i Storbritannia, USA og Brasil. Videre viser han til Richard Lewontins klassiske studie fra 1972 som viste hvordan de gjennomsnittlige genetiske forskjellene mellom antatte raser er langt mindre enn de genetiske forskjellene internt i befolkninger. Ikke minst argumenterer han for at nettopp studier av aDNA – gammelt DNA fra fortidige befolkninger – har bidratt til å avlive ideen om at kategorier som «East Asians», «Caucasians», «West Africans», «Native Americans» og «Autralasian» representerer grupper av mennesker som har eksistert separat og ublandet i tusenvis av år. Vi vet nå, skriver han, at nåtidas befolkninger på jorda er blandinger av ulike fortidige befolkninger, og at de fleste av dagens befolkninger ikke er direkte etterkommere etter folk som levde i samme område for ti tusen år siden. Og denne nye kunnskapen, framholder han, bør tjene som en «advarsel» til de som «tror de vet» at reelle biologiske befolkningsforskjeller korresponderer med stereotype oppfatninger om raser.
Reichs bok er fascinerende, men preget av upresist språk.
Reich argumenterer altså for at raser er sosiale konstruksjoner som i begrenset grad overlapper med reelle genetiske likheter og forskjeller mellom folk. Samtidig argumenterer han for eksistensen av relevante genetiske forskjeller på befolkningsnivå. Dette er det i utgangspunktet vanskelig å si seg uenig i, og i min Morgenbladet-kronikk framholder jeg at dette synspunktet er et vanlig synspunkt både blant biologer som studerer human biologisk variasjon og blant samfunnsforskere som studerer rase som sosial konstruksjon.
«Biologiske forskjeller må ikke ignoreres»
Reich går imidlertid lenger, idet han hevder at avvisningen av det biologiske rasebegrepet over tid har gitt opphav til en «ortodoksi» blant mange antropologer og biologer om at biologiske forskjeller mellom befolkninger er så små at de kan ignoreres, og dessuten at man i det hele tatt bør unngå å studere slike biologiske forskjeller. Det er denne holdningen han går sterkt i rette med.
Men dette er i stor grad en stråmannsargumentasjon. Det er vanskelig å ta på alvor Reichs påstand om at en rådende «ortodoksi» legger sterke hindringer i veien for forskning på biologiske likheter og forskjeller mellom befolkninger. Tvert i mot. Dette er et stort og prestisjetungt felt med mye ressurser. Slik forskning foregår innenfor både rettsmedisin, human evolusjonsbiologi, fysisk/biologisk antropologi og ikke minst medisinsk genetikk. Funn fra slik forskning refereres jevnlig i mediene. Veksten i slik forsking er drevet fram av den teknologiske revolusjon i sekvenseringsteknologi og bio-informatikk.
Viktig med debatt om begrepsapparatet
Parallelt med dette har det imidlertid også oppstått omfattende, kritiske debatter, som inkluderer både genetikere, biologiske antropologer, kulturantropologer, vitenskapsfilosofer, etikere og vitenskapshistorikere. Debattene tar for seg grunnleggende spørsmål angående forskningens teoretiske premisser, metodebruk, begrepsapparat, samfunnsimplikasjoner og etikk. Diskusjonene handler ikke om hvorvidt det eksisterer biologiske forskjeller, men derimot om hvordan slike forskjeller skal beskrives, studeres og forklares. Hva slags spørsmål forskerne stiller, hvilke teoretiske premisser de tar utgangspunkt i, hvilke data som samles inn, hvordan de kategoriseres, valg av statiske analyseverktøy og hvordan forskningsresultater kommuniseres innad i forskersamfunnet og utad til offentligheten; alt dette påvirker hva slags type kunnskap vi får om human biologisk variasjon. I denne sammenheng er det viktig med kritisk debatt og refleksjon om ikke bare rasebegrepet, men om hele det begrepsapparatet som benyttes i slik forskning, inkludert begreper som «populasjon» eller «ancestry» som står sentralt i Reich’s bok.
Dette er viktig, ikke fordi slike kategorier med nødvendighet er problematiske, forskere trenger kategorier, men fordi ethvert vitenskapelig begrepsapparat har implikasjoner for den vitenskapelige forskningsprosessen, for hva slags kunnskap som kommer ut av forskningen, og for hvordan forskningsresultater formidles og blir brukt i samfunnet.
Oppfordrer Utrop til en mer kritisk og undersøkende linje
I stedet for å bruke én bok skrevet av én vitenskapsmann som kilde til hva vitenskapen «egentlig sier» om menneskeraser, vil jeg oppfordre Utrops journalist til å drive kritisk, undersøkende journalistikk på dette feltet.
Reich har skrevet en fascinerende bok. Men den er preget av upresist språk og begrepsbruk. Han bruker ord som ‘ancestry’ og ‘population’ på måter som ligner på, og lett kan forveksles med, rase. Dette er særlig tydelig i en mye omdiskutert kronikk i New York Times (23. mars 2018) hvor han blant annet skriver at “It is simply no longer possible to ignore average genetic differences among “races”». Denne uklare begrepsbruken er et av flere aspekt ved Reich’s bok og hans NYT-kronikk som, med god grunn, har vært gjenstand for kritisk debatt. Jeg vil herved oppfordre til googling og kritisk lesning. Jeg kan dessuten anbefale min kollega Ageliki Lefkaditou’s omtale av boka i Klassekampen (06.november 2018) som er tilgjengelig på Teknisk museums hjemmesider.
Og ikke minst vil jeg oppfordre til å besøke Teknisk museums utstilling FOLK – Fra rasetyper til DNA-sekvenser, som tar for seg forskning på human biologisk variasjon historisk og i nåtiden, og som er kuratert av Lefkaditou og undertegnede.
