Foto: Presse
- Tvang i kjærlighetens navn - 22.02.2024
- Ukulturer og negativ sosial kontroll fører til mindre fysisk aktivitet - 18.01.2024
Jeg må si at det forundrer meg. Det forundrer meg hvordan vi i Norge i 2024 fortsatt ikke har fått bukt med vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll. Det forundrer meg hvordan det er mulig at partnerdrap fortsatt forekommer, og at tvangsekteskap er normal praksis i enkelte familier. Har vi ikke kommet lenger?
Det er mulig jeg er naiv, men for meg er det viktig å skille mellom kjærlighet og tvang. For meg gir det ingen mening at en kvinne, eller en mann, vil leve i et forhold, eller med foreldre, som undertrykker, truer, tvinger og utøver vold. Det er mulig jeg er naiv.
Du velger å kalle det kjærlighet – men er det egentlig kjærlighet når mannen din kommer hjem full og utøver vold mot deg? Slår deg. Gir deg blåmerker.
Du velger å kalle det kjærlighet – men er det egentlig kjærlighet når din far eller bror skal bestemme hvordan du skal gå kledd, hvem du skal være med på fritiden, og hvem det er du skal gifte deg med?
Du velger å kalle det kjærlighet – men er det egentlig kjærlighet når du alltid skal stå på kjøkkenet og lage mat. Når du skal rengjøre hele huset. Når du skal skifte bleier, mate barna, og gjøre dem klar til skolen og treninger. Alt dette gjør du, mens mannen din sitter på sofaen og ser på Netflix.
Du vil kalle det kjærlighet, men jeg må sette spørsmål ved det. I kjærlighet og krig er alt lov, men er dette egentlig kjærlighet? Gjør du dette av kjærlighet, eller gjør du det av tvang, kulturell overbevisning eller tviholder du fortsatt på de gamle kjønnsrollene?
Gjør du det av kjærlighet, skal ikke samfunnet blande seg inn. For i krig og i kjærlighet er alt lov.
Tvang i kjærlighetens navn skal aldri godtas
Men tvang i kjærlighetens navn skal aldri godtas. Vold i et partnerskap skal aldri ties om. Ukulturene må vekk og de gamle kjønnsrollene er det på tide å fornye. For gjør du det av kjærlighet, er det et individuelt valg – men gjør du det ut av press og kontroll, skal det bekjempes.
En undersøkelse gjort av IMDI viser at 29 prosent av jentene på vg1 med pakistansk bakgrunn har foreldre som ikke ønsker at de skal være med en av motsatt kjønn på fritiden. Tvangsekteskap forekommer fortsatt, og minoritetsrådgiverne ute på skolene ser og avdekker et stort omfang av negativ sosial kontroll.
Utfordringen er at det er så normalisert fordi alle rundt deg blir utsatt for det samme, at du ikke anerkjenner det som et problem.
Det gjør vondt å bli begrenset, men foreldrene dine elsker deg.
Du vil ikke gifte deg med fetteren i Somalia, men familien din vil bare det beste for deg.
Fetteren din, eller nå din mann, slår deg, men han gjør det kun ut av kjærlighet.
Hvor lenge skal vi gjemme oss bak kjærlighetens navn? Hvor lenge skal vi unngå å se problemene fordi du tror det er en god hensikt bak? Vold er vold. Tvang er tvang. Undertrykkelse er undertrykkelse – og det finnes ingen kjærlighet i noen av dem.
Du tror kanskje du er den eneste, men hver dag er det kvinner og menn som deg som ikke tør å være åpne om den undertrykkelsen de møter hver dag i hjemmet.
Du tror kanskje du er den eneste, men hver dag er det kvinner og menn som deg som ikke tør å være åpne om den undertrykkelsen de møter hver dag i hjemmet. Vi tror det er kjærlighet, fordi det kommer fra dem vi elsker aller mest. Men kjærligheten skal ikke gjøre vondt. Kjærligheten skal ikke såre.
Du skal føle trygghet i ditt hjem. Ikke engste deg for det. Du skal føle glede i ditt hjem. Det skal ikke være et fengsel.
For det å elske noen betyr å respektere deres frihet, verdighet og rettigheter. Kjærlighet skal være en kilde til trygghet, glede og styrke, ikke en kilde til smerte, frykt og undertrykkelse.
Kjærligheten har mange sider, men terrorisering skal aldri være en av dem.
Ondskapen skal aldri seire. Den som undertrykker vil alltid tape.
