- Verdenssamfunnet – blindhetens vugge? - 18.06.2019
- Polariseringens teppe - 21.03.2019
Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble, i april i år, avsatt ved militær makt. Dette etter intense sivile demonstrasjoner mot økte priser på hverdagslige varer som brød og bensin. I prosessen eskalerte det som startet fredelig til umenneskelige og uverdige hendelser.
Forlanger sivil regjering
Etter avsettelsen av president al-Bashir, styres foreløpig landet av et militært råd, Transitional Military Council (TMC). Demonstrantene, som primært består av arbeiderklassen, forlanger at makten overføres til en sivil regjering. Og dette er i korte trekk omstendighetene som har ført til humanitær katastrofe.
Makt trenger konstant bevegelse
Makt, burde være som ei rennende elv; i konstant bevegelse, for å forhindre stagnasjon, infiltrasjon og forurensning. Det er kun bevegelse som skaper progresjon, holder ting i balanse og i adekvat dose. Men når enkeltmennesker, grupper eller samfunn bestemmer seg for å holde på makten, koste hva det koste vil, har historien gang på gang vist at dette kun har skapt furore, brudd på menneskerettigheter og opphoping av ukontrollerbar makt og ressurser hos enkeltindivider eller mindre grupper.
Mennesker er mennesker, enten de er din nabo eller en afrikansk 26-åring som blir myrdet av militæret.
Militæret bruker nå vold
Den 3. juni eskalerte situasjonen da TMC brukte brutal makt og tåregass på demonstrantene, bestående av blant annet kvinner og barn. Dette resulterte i over 100 drepte, titalls kvinner voldtatt og mange såret etter voldsutøvelsen av militær-rådet.
Etter-effektene, de kommende konsekvensene og varigheten av denne konflikten og dette sammenstøtet er enda uklart.
Langt unna – lett å glemme
Spørsmålet er hvor verdenssamfunnet er, hvor store avisoppslag en umenneskelig hendelse får. Kanskje ikke overraskende, har det vært svært så mager dekning etter disse tragiske hendelsene i Sudan. Man forsvarer ofte at ting som foregår langt unna ikke påvirker en i samvittigheten eller på det emosjonelle plan. Men mennesker er mennesker, om de er din nabo eller en afrikansk 26-åring som blir brutalt myrdet av militsen kun fordi han beskyttet kvinner under sammenstøtene.
Vi må kreve handling
Verdenssamfunnet må, med FN i front, sterkt fordømme disse inhumane handlingene og kreve igangsettelse av fredsdialog med nøytrale meklere. Kun ord strekker ikke til; handlinger og løsninger må iverksettes.
Og hva angår deg og meg her i Norge; la oss stå sammen og vise at vi bryr oss, uavhengig av om det foregår i Paris, London eller Khartoum. Alle mennesker besitter de samme ønsker, følelser og håp som oss, om et rettferdig og rettskaffent system som skaper levedyktige og overkommelige samfunn.
