Foto: Firuz Kutal
- Norsk sosial kontroll er et samfunnsproblem - 24.02.2024
I disse dager kan man lese enrekke saker som omhandler negativ sosial kontroll i ulike miljøer. Dette er viktig å belyse, og negativ sosial kontroll bør bekjempes i de tilfellene det oppstår.
Det er imidlertid en gruppe som jeg mener får gå under radaren i denne samfunnsdebatten: etniske majoritetsnordmenn.
Er det ikke på tide å snakke litt om dem også?
Norsk sosial kontroll
Jeg som norsk-finskrusser har personlig opplevd sterk og skadelig negativ sosial kontroll fra nordmenn hele mitt liv. Da jeg vokste opp i Oslo og Sørumsand på 80-tallet var det å hete Tanya i seg selv en anledning til å behandle meg annerledes.
Da jeg som 15 åring hodestups forelsket meg for første gang, sto fyren der etter fem måneder med tårer i øynene og sa han måtte gjøre slutt fordi moren hans befalte det. Grunnen var i hovedsak navnet mitt. Foreldrene hadde visstnok i lang tid kommet seg rundt med å bare kalle meg «jenta med ringene», men nå fikk det være nok. Var du ikke 100 % etnisk norsk på 80 og 90-tallet var du rett og slett dømt til å være et annenrangs menneske. Slik var det bare! Det var nemlig en vedtatt sannhet, bestemt av majoritetssamfunnet.
Fremmedgjøringen jeg vokste opp rundt, den opplever jeg like sterkt i dag. Kanskje den til og med har blitt verre? Jeg har ihvertfall aldri opplevd at etniske nordmenn synes det er greit at deres egne barn er kjæreste med for eksempel en muslimsk innvandrer. Mulig de er litt mer åpne dersom man står på torget og brenner hijaber og koraner altså.
På samme måte som det var vedtatt på 80-tallet at jeg med finsk-russisk opphav var et annenrangs menneske, ser det ut til at majoriteten nå får vedta at sosial kontroll er et problem blant «de andre», de brune, innvandrere, muslimer, og minoriteter.
Bufdir skrev til meg at det ikke var slik at de ikke tok sosial kontroll blant nordmenn på alvor, de belyste jo tross alt fenomenet blant kristne. Hallo, hvor er selvinnsikten?
Manglende forskningsgrunnlag
Det finnes ikke forskningsgrunnlag til å hevde at negativ sosial kontroll blant innvandrere og religiøse er et samfunnsproblem i Norge. Sakene representerer vonde og alvorlige enkelthistorier. Ikke hele etniske grupper, eller religiøse miljøer. Det er samtidig positivt dersom ulike miljøer og grupper jobber aktivt med tema sosial kontroll. Det er endel av samfunnsutviklingen.
Voldelig og skadelig sosial kontroll fra nordmenn utøves gjennom demonisering av minoriteter, marginalisering, fremmedgjøring og utestengelse.
Jeg savner imidlertid å se etniske nordmenn stå opp mot negativ norsk sosial kontroll. For DET er et reelt samfunnsproblem i Norge. Voldelig og skadelig sosial kontroll fra nordmenn utøves gjennom demonisering av minoriteter, marginalisering, fremmedgjøring og utestengelse. Det mange ofte beskriver som et «vi-og-dem»-samfunn der etniske nordmenn får hevde å kjenne sannheten om det å være menneske.
Deler av debatten rundt sosial kontroll mener jeg representerer en slags norsk sosial kontroll.
Hva er egentlig en «minoritetsrådgiver»?
Bufdir har lenge arbeidet for å plassere såkalte «minoritetsrådgivere» på norske skoler. I disse dager fremmer de sterkt at skolene skal ansette flere. For å ansette flere, trenger man selvklart flere midler. Hvordan får man det i byråkratiets verden?
Jo, man peker på et behov, knyttet til et problem. Gjerne et STORT problem! Bufdir og minoritetsrådgivere melder til media at sosial kontroll blant minoriteter er et stort problem blant skolebarn i Norge, men er det egentlig tilfellet?
Savner sosialarbeideren som ikke var der for systemet
Jeg mener det er nedlatende og marginaliserende at Bufdir fremmer at vi med minoritetsbakgrunn har et spesielt behov for veiledning som mennesker.
Hvor ble det av den gode gamle sosialarbeideren? Han der med hestehale, og som på 90-tallet alltid røyka Rød Prince når røyking fortsatt var kult. Han som egentlig dreit i hele systemet, og kun var der for å si at du er ganske ålreit uansett hva andre måtte tenke.
Han som trodde på alt det gode, på rettferdighet, fred, og att alle mennesker er like mye verdt. Uansett.
Hvor ble det av han?
