I lys av Drammens kommunes nylige vedtak om å kun ta imot ukrainske flyktninger, som ekskluderer de med ikke-vestlig bakgrunn, står vi overfor et veiskille som krever at vi reflekterer over historiens mørkeste kapitler for å forstå alvoret i våre valg i dag.
Latest posts by Diyako Baroz (see all)
For å sette Drammens handlinger i perspektiv, er det umulig å overse parallellene til 1930-tallets Tyskland, hvor innbyggerne, gjennom en kombinasjon av økonomisk desperasjon, politisk uro, og dypt rotfestede fordommer, valgte Adolf Hitler og hans nazistiske regime.
Hitler utnyttet rådende fordommer, økonomisk misnøye og nasjonalistisk følelse til å legitimere diskriminering, forfølgelse, og til slutt, folkemord.
Drammen kommune, ved å ekskludere flyktninger basert på deres geografiske og etniske opprinnelse, gjenoppfrisker den samme farlige logikken som en gang førte til en av de mørkeste periodene i menneskehetens historie.
Ved å prioritere ukrainske flyktninger fremfor de med ikke-vestlig bakgrunn, etablerer kommunen et farlig skille mellom “ønskede” og “uønskede” mennesker, basert på kriterier som nasjonalitet og, implisitt, rase.
Når frykt får styre politiske valg
Det er avgjørende å forstå at historien ikke er en fjern fortelling, men en levende lærebok fylt med eksempler på hva som kan skje når vi tillater frykt, fordommer, og nasjonalisme å guide våre politiske beslutninger. Valget av Hitler og hans regime var ikke en isolert hendelse, men resultatet av en serie beslutninger og holdninger som gradvis normaliserte diskriminering og dehumanisering av visse grupper.
I Drammens tilfelle er det en tydelig fare for at vedtaket kan bidra til å normalisere en tankegang hvor noen menneskers lidelser og behov for beskyttelse anses som mer verdige enn andres, basert på arbitrære og urettferdige kriterier. Dette er ikke bare en trussel mot de direkte berørte, men også mot de grunnleggende verdiene som vårt samfunn bygger på, inkludert likeverd, medmenneskelighet, og solidaritet.
Det er på tide for Drammen kommune, og samfunnet for øvrig, å reflektere over de langsiktige konsekvensene av slike beslutninger.
Historien har vist oss hvor farlig det er å trekke linjer mellom “oss” og “dem”, og det er vår felles plikt å sørge for at vi ikke gjentar de samme feilene. Vi må stå imot fristelsen til å søke enkle løsninger på komplekse problemer, spesielt når disse “løsningene” truer med å undergrave våre mest fundamentale verdier.
Det er ikke for sent for Drammen kommune å revurdere sin posisjon og ta skritt for å sikre at deres politikk reflekterer et samfunn som verdsetter og beskytter alle mennesker, uavhengig av deres opprinnelse. La oss ikke glemme at i hjertet av demokrati ligger et urokkelig engasjement for like rettigheter og menneskeverd. Drammen har en mulighet til å lede med eksempel, ved å avvise diskriminerende politikk og i stedet fremme et inkluderende, rettferdig, og medfølende samfunn. La oss ikke gå ned i historien som de som stod stille mens urett ble begått i våre egne bakgårder.