Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
Den tidligere forstanderen for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) Ervin Kohn anklager kritikere av Israels folkemord for «å demonisere Israel» og ber dem slutte «å bruke norske jøder som alibi» (KK 3/2-24). Det er nokså ironisk, med tanke på at DMT har gjort akkurat det i årevis.
Det Mosaiske Trossamfund (DMT) er den offisielle betegnelsen på den jødiske menigheten i Oslo. Organisasjonen fremstiller seg selv konsekvent som representanten for jøder i Norge – og mediene aksepterer denne selverklæring uten videre. Det blir feil. Styreleder Ronen Bahar som har tjenestegjort i det israelske militæret, vil ha oss til å tro at det jødiske miljøet i Norge har vært sionistisk i alle år (KK 29/12-23) – noe som er direkte misvisende.
DMT representerer ikke det jødiske miljøet i Norge
DMT er egentlig en liten medlemsorganisasjon (ca. 750 medlemmer). På lik linje med alle andre medlemsorganisasjoner i landet, representerer den kun sine egne medlemmer. Den representerer definitivt ikke «det jødiske miljøet» i Norge. Antallet jøder som bor i Norge, er faktisk ca. dobbelt av medlemskapet i DMT ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
Siden oktober i fjor, har Israel gjenopptatt en krigskampanje som for mange ser ut som et forsøk på å utrydde det palestinske folket. Siden den gang har DMTs talspersoner – gjentatte ganger – fremmet påstander om at individer, organisasjoner eller journalister som er kritiske til folkemordet som foregår, bidrar til «antisemittisme» eller «jødehat» i Norge.
Selverklærte sionister i DMT
Flere av de samme talspersonene for DMT er selverklærte sionister og ivrige støttespillere for staten Israel og fronter retorikk på vegne av organisasjonen som er høyst problematisk. På en side påstår de at DMT ikke er en politisk organisasjon (Klassekampen 11/1-24), samtidig som de erklærer høyt og tydelig «Vi står med [staten] Israel» på egen Facebook-side, og bidrar aktivt til svartmalingen av meningsmotstandere i den offentlige debatten.
Å stemple kritikk av Israel som anti-jødisk eller antisemittisk har lenge vært en del av den israelske regjeringens strategi som skal forsvare det uforsvarlige. Det er også en vanlig, men like kontroversielt standpunkt, blant kristne fundamentalister og Norges såkalte israelvenner. Påstanden er lite troverdig og ignorerer bevisst den store motstanden mot Israels krigsmaskineri og okkupasjonspolitikk som finnes blant verdens jøder.
Det finnes nemlig mange jøder, både i Israel og i verden forøvrig som er sterkt kritiske til okkupasjonen, og som jobber for en rettferdig løsning på konflikten som inkluderer nasjonale rettigheter for palestinerne. I Norge har flere modige jødiske stemmer stått frem i de siste ukene med kritikk av apartheidstatens grove krigsforbrytelser mot det palestinske folket. Det er tankevekkende at flere føler at de må gjøre det anonymt.
Alle jøder er ikke enige med Israels politikk
En som tør å stå frem er den tidligere piloten i det israelske militæret Yonatan Shapira, som nylig oppfordret enda flere norske jøder til å ta avstand fra Israels folkemord. Han påpeker at antakelsen om at alle jøder mener det samme om Israel er noe både antisemitter og støttespillere for den israelske staten har til felles – noe norske journalister bør absolutt ta til seg. (Klassekampen 10/11-23).
Nylig besluttet Den internasjonale domstolen (ICJ) å starte en sak mot Israel, som Sør Afrika har anklaget for folkemord. Et steg i riktig retning, men dessverre en prosess som kan ta flere år. Samtidig har ICJ bedt Israel åpne for at humanitær hjelp skal nå frem til palestinerne i Gaza. Utenriksminister Barth Eide sier han forventer at Israel følger opp. Hittil er ikke det gjort. Det israelske militæret fortsetter å bombe sivile mål på tross av verdensopinionen og ICJ-saken, og millioner av palestinere sulter.
Oppsiktsvekkende fra Kohn
Ervin Kohns respons til anklager om folkemord er oppsiktsvekkende: «Det å beskylde Israel for folkemord er demonisering. Det er åpenbar antisemittisme», sier han til Klassekampen. Ved å spille antisemittisme-kortet enda en gang prøver Kohn og hans støttespillere å tie de kritiske stemmene i hjel, ikke minst blant journalister som han påstår ganske rått «bidrar til jødehat».
De pro-israelske stemmene i DMT-ledelsen vil tydeligvis manipulere det norske folkets mangeårige kamp mot antisemittisme og binde den fast til støtte for staten Israel, med ønske om at all kritikk av Israel skal slås ned på som jødehat.
Kritikk mot Israel = jødehat = anti-semittisme. Den ene skal knyttes til den andre, og de skal gjøres uatskillelige. Strategien er allerede blitt brukt i andre europeiske land hvor demonstrasjoner eller markeringer til støtte for det palestinske folket fordømmes og forbys som antisemittisme. Til og med jøder som uttaler seg kritisk om Israel blir anklaget for antisemittisme eller å være «en selvhatende jøde.»
Når DMT påstår at det ikke opptrår politisk så er det enten bevisst misvisende eller en urovekkende mangel på selvinnsikt. Den øverste ledelsen i DMT følger nå staten Israels propagandalinje ganske slavisk, til tross for organisasjonens tidligere mer liberale og humanitære holdning til situasjonen i Palestina.
Når en organisasjon påstår at den er opptatt av forsoning og dialog, men ikke klarer å anerkjenne og fordømme et folkemord som foregår foran øyne våre på fjernsynsskjermene er det klart at den har et troverdighetsproblem.
