Foto: Elin Eike Worren /Frp.no
- Statsadvokaten bør vurdere Amundsens ytring - 14.04.2024
- Amundsens ytring kan helt klart være straffbar - 19.03.2024
- En seier for sovjetisk propaganda? - 27.12.2023
I Altinget 8. mars vurderer advokat Jon Wessel-Aas enkelte av Per-Willy Amundsens mye omtalte Facebook- ytringer i lys av straffeloven § 185 – forbudet mot ”hatefulle ytringer”. Amundsen skrev blant annet dette: ”Med Norge og Israel mot arabere som dreper mennesker, slik dere har for vane å gjøre. Så dra en annet sted med din moral. Det er som regel dere som dreper oss. Og Islam har en hel gjeng med psykopater som dreper.”
Wessel-Aas uttaler: ”Min noe overflatiske vurdering er at Amundsens ytringer i den aktuelle diskusjonen er i grenseland for straffbare hatefulle ytringer, men antakelig innenfor ytringsfriheten.” La oss først se på premissene for hans konklusjon.
Slik han er parafrasert, tar Wessel-Aas utgangspunkt i ”at Amundsen har ytret seg på en måte som kan anses å fremme hat mot alle som tilhører en gruppe, på grunn av deres etniske opprinnelse”. I skjerpende retning virker at ”denne ytringen retter seg ikke bare mot arabere som gruppe, men også direkte mot motdebattanten – som Amundsen i alle fall antar er av arabisk opprinnelse – ved at han skriver «dere»”.
Vernet mot diskriminering og vernet av politiske ytringer
Så til momentene som peker i motsatt retning. Wessel-Aas fremhever at det ikke var Amundsen startet den opphetede meningsutvekslingen på Facebook, men at han svarte på en «provoserende» ytring. Hvorvidt dette momentet nødvendigvis peker i retning av frifinnelse, fremstår noe uklart. Men advokatens påpekning av at ”ytringen skjer som ledd i en – riktignok spissformuler og opphetet politisk diskusjon – trekker likevel i retning av at ytringen er vernet av ytringsfriheten, da politiske ytringer ligger i kjernen av ytringsfriheten”, er viktig og betimelig. «Politiske ytringer» nyter et særskilt grunnlovsvern, og Amundsens ytring må sies å være av denne typen. Men her står vi overfor et stort problem med § 185, nemlig at bestemmelsen skaper en spenning mellom vernet mot «diskriminering» og vernet av politiske ytringer.
Dette problemet illustreres av det Høyesterett fastslo i en dom i 2020: ”Dersom det påstås kriminell adferd i en gruppe eller gruppen omtales på fordømmende måte, vil grensene for hva som er straffbart, raskt kunne være overtrådt.” Hva som er «fordømmende», er ikke avklart av vår høyeste rettsinstans. Vi konsentrerer oss her om henvisningen til «kriminell adferd».
Amundsen skrev altså ”arabere som dreper mennesker, slik dere har for vane å gjøre” – og han tilføyde: ” Det er som regel dere som dreper oss.” Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at arabere som gruppe har for vane å drepe, altså at arabere vanligvis dreper – at det å drepe er en svært utbredt aktivitet i denne folkegruppen. Drap er som kjent en type alvorlig kriminalitet. Følgelig må Amundsen sies å tillegge arabere som «gruppe» – en minoritetsgruppe beskyttet av § 185 – «kriminell adferd».
Liknende uttalelser ble straffet tidligere
La oss se på et par tidligere eksempler på at personer er blitt straffet for «hatefulle ytringer». I 2002 ble en mann bøtelagt etter § 135a (forløperen for § 185) for å ha skrevet «Norske kvinner som gifter seg med menn med muslimsk bakgrunn har bedt om hvert slag og spark de måtte få. Koranen gir muslimske menn en soleklar rett til å mishandle sine koner.» I 2019 ble en mann dømt etter § 185 for å ha skrevet «muslimer blir mer voldelige jo mer religiøse de blir». I det ene tilfellet hevdes at religiøse muslimer er voldelige, i det andre at islam (gjennom Koranen) legitimerer konemishandling. Det handler i begge tilfeller om religionskritikk, altså en form for «politiske ytringer» i Grunnlovens forstand.
Hvis Amundsen her ikke har brutt straffeloven, avtegner det seg et bilde av fullstendig vilkårlig rettsanvendelse på dette området.
Hvis vi likevel antar at Amundsens uttalelse om arabere er lovlig, blir spørsmålet: Hvor går nå egentlig grensen for hva som er tillatt å ytre om vernede grupper? Gir Høyesteretts presisering om «påstått kriminell adferd» noen mening i det hele tatt, om man har lov til å ytre eksplisitt at arabere har for vane å drepe? Hvis Amundsen her ikke har brutt straffeloven, avtegner det seg et bilde av fullstendig vilkårlig rettsanvendelse på dette området. Da blir forvirringen om den i seg selv særdeles uklare § 185, bli nærmest total – og risikoen for utstrakt selvsensur blant vanlige borgere enda større enn den er i dag.
Med bakgrunn både i rettspraksis og Høyesteretts presisering er jeg på ingen måte sikker på at Wessel-Aas har rett i sin vurdering. Oslo politidistrikt har nå åpnet straffesak mot Amundsen. Beslutningen støttes av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Amnesty og Antirasistisk senter. Sistnevnte presiserer at det er viktig å få en avklaring fra påtalemyndigheten. Det synet deler jeg.
Amundsen har ikke truet med eller oppfordret til noe straffbart mot arabere eller andre. Han har unektelig bare fremsatt en ren meningsytring – og noe som altså bør betraktes som en «politisk ytring». Hvis denne viser seg å være straffbar, vil det kunne ha alvorlige politiske konsekvenser. En eventuell straffedom for Amundsen vil opplagt kunne ha en nedkjølingseffekt ikke bare på vanlige samfunnsdebattanter, men også på hans partifeller, kanskje også på politikere i enkelte andre partier. Andre politikere kan bli skremt fra å uttale seg – mer eller mindre skarpt – om temaer som for eksempel innvandring og islam.
Fare for selvsensur
Frykt for å rammes av straffeloven vil kunne hindre et politisk parti i å fremsette nye utspill og dermed i å føre sin ønskede politikk. Og slik fratas befolkningen muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom sine folkevalgte. Kort sagt: Bruk av straffeloven mot politikere som ytrer sin mening, fører lett til selvsensur som innsnevrer rommet for politiske ytringer.
En frikjennelse i denne saken vil gjøre det helt umulig å forutsi hva som kan rammes av § 185. En fellende dom vil på sin side ikke bare være et slag mot selve ytringsfriheten, men også ramme vårt folkestyre. Det vil faktisk være et angrep på demokratiet.
