Foto: Illustrasjonsbilde/ Kate Williams
- Vi vil forbedre innvandreres møte med NAV - 14.04.2024
I Fafo-undersøkelsen er det somali – og arabisktalende som er intervjuet. Det er nok ikke bare de som synes det er vanskelig å få den hjelpen fra NAV som de opplever at de trenger. Flere, også norskfødte, kan oppleve at NAV er et komplisert system. Men felles språk og skolegang gjør det likevel litt lettere å forstå og bli forstått.
Vår viktigste oppgave i NAV er å hjelpe folk i arbeid. Når de vi skal hjelpe ut i jobb har lite formell utdanning, lite digital kompetanse og svake ferdigheter i norsk, krever det en annen kompetanse eller metodikk fra oss i NAV. Vi må starte med å forstå brukernes behov og se den enkeltes muligheter og ressurser. Forutsetningene for det er tillit og god kommunikasjon.
Derfor er det bekymringsfullt at personene som intervjues i Fafo-rapporten forteller at de har tillit til NAV til å begynne med i møtet med oss. Men at tilliten blir svekket etter en tid. Tillit og god kommunikasjon er forutsetninger for at vi i NAV skal greie å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Denne rapporten gir oss nyttig kunnskap om hvordan vi kan bli bedre.
Må bruke tolk når det er behov for det
Oslo har mange innvandrere, fra alles verdens land. Så mange som en av fire har status som innvandrer i Oslo, det betyr at de selv er født i utlandet og begge foreldre er også født i utlandet.
Med migrasjonsbakgrunn er det noen utfordringer i møte med det norske samfunnet som vi kan anta er felles for mange, nemlig det å gjøre seg forstått på norsk. Det er ekstra vanskelig i møte med et byråkratisk språk, som hos NAV. For å gjøre seg forstått kan tolk være nødvendig.
Rapporten beskriver situasjoner der brukere opplever at de ikke får den hjelpen de trenger når de kommer på NAV-kontoret. De ønsker å få møte veileder fysisk, fordi de tenker at det er lettere å forklare saken sin og behovet sitt da. På den andre siden, det er vanskelig for NAV å gjøre en god jobb dersom brukerne kommer til publikumsmottaket utenom planlagte møter og med forventning om omfattende hjelp der og da. Vi kan gi bedre tjenester dersom møtene er forberedte og planlagte. Da kan vi ha sjekket ut saken på forhånd – og fått mulighet til å bestille kvalifisert tolk.
Felles for NAV Oslo er at det har vært en økning i bruk av tolk etter at Tolkeloven kom i 2022. Samtidig viser Fafo-rapporten at NAV har et forbedringspotensial når det kommer til tolkebruk. Og NAV-kontorene i Oslo har nok forskjellig praksis på dette området, her må vi bli bedre.
Må bli flinkere til å se den enkeltes ressurser
Fafo-rapporten peker på at vi må bli enda bedre på å kartlegge brukers ressurser. At veiledere i NAV har store porteføljer, er en av faktorene som kan gjøre det vanskelig å ha god nok tid til å møte alle som ønsker det i fysiske møter. Men alt handler ikke bare om antall veiledere.
Fafo-rapporten peker på at vi må bli enda bedre på å kartlegge brukers ressurser.
De som deltok i Fafo-undersøkelsen peker på selve relasjonen til veilederen, og hvordan de opplever at de ikke blir godt nok møtt og forstått.
Arbeidserfaring og skolegang fra utlandet er ikke alltid direkte overførbar til et norsk arbeidsmarked, men har likevel verdi inn i norsk arbeidsliv. Det kan være mye kompetanse å bygge på, enten direkte inn i arbeid eller videre i tiltak.
Folk må settes i riktig innsatsgruppe når de kartlegges hos oss i NAV
Hvilken innsatsgruppe en person er i bestemmer hva slags hjelp og oppfølging hen får. Når arbeidssøkere registrerer seg i NAV, gjør vi i NAV en vurdering av hva de trenger av hjelp for å komme i jobb. De som stort sett greier seg selv settes på «standard innsats», mens de som trenger mer hjelp for å komme i jobb settes til innsatsgrupper som utløser hjelp fra NAV.
Vår kartlegging i NAV Oslo, tyder på at for mange innvandrere settes på «standard innsats» og da skal klare seg selv. Det til tross for at de kun har grunnskole eller ingen utdanning i det hele tatt. Dette gjelder særlig personer fra landgruppe 3, som er personer som kommer fra land fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Sør- og mellom-Amerika. Å mangle skolegang gjør at man ofte trenger hjelp av NAV for å komme inn i arbeidsmarkedet, det vet vi godt. Da burde de stått på en annen innsatsgruppe som også utløste hjelp fra NAV.
Vi må bruke ny kunnskap i arbeidet vårt og finne gode måter å jobbe på
I NAV har vi alt i alt fått flere tiltak med større variasjon enn det vi hadde tidligere, både tradisjonelle og arbeidsarbeidsrettede tiltak, og vi har også et mer omfattende samarbeid med Voksenopplæringen enn før. Blant annet har vi i NAV Oslo inngått samarbeidsavtale med Oslo Voksenopplæring der vi kjøper norskopplæring for personer som ikke lenger har rett på gratis norskopplæring.
I NAV Oslo er også seks NAV-kontor med i Delprogram sysselsetting. Her utforsker vi nye metoder og måter å jobbe på, for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Et flertall av prosjektene har de siste årene rettet seg mot arbeidssøkere med samme bakgrunn som målgruppen i Fafo-undersøkelsen, og funnene fra rapporten er derfor ikke ukjente. Flere av prosjektene tar opp problemstillingene som kommer frem i Fafo- rapporten og prøver å løse dem. Det handler blant annet om bedre kartlegging av nyregistrerte i NAV, verktøy for å kartlegge digitale ferdigheter, og se personens ressurser og bygge på der det er behov for å hjelpe personen inn i jobb.
Den nye Fafo-rapporten gir oss viktig innsikt. Jeg er opptatt av at vi bruker denne kunnskapen og utforsker nye metoder i oppfølgingsarbeidet vårt i NAV, slik at vi blir enda bedre til å hjelpe folk inn i arbeid i Oslo.
