Foto: FlePsy
Elever fra tredjeland med lite eller ingen norsk- og/eller engelskkunnskaper forventes fortsatt å lære norsk og engelsk samtidig. For å forberede dem til videregående opplæring, går elevene gjennom et kombinasjonsløp som varer i opptil to år og følger læreplaner for 10. trinn. Dette gjelder også for elever med et annet eller ingen skriftspråk og lite skolegang fra før.
Engelskopplæring i kombinasjonsløpet
Jeg har tidligere skrevet om elever med lite eller ingen norsk- og/eller engelskkunnskaper, som ikke klarer å fullføre videregående opplæring fordi engelskkravet er sjelden oppnåelig innenfor eksisterende rammer. Slik jeg ser det, starter problemet allerede i kombinasjonsløpet. Undervisningen i dette løpet følger læreplanene for 10. trinn og bygger på kunnskapen som elevene har tilegnet seg i løpet av de første ni skoleårene i Norge eller i utlandet.
Slik jeg opplever det, kan et slikt krav fungere for utenlandske elever som har hatt en lignende skolegang i utlandet. Men det har vist seg svært problematisk for elever fra land med en annen samfunnsstruktur, skriftspråk og lite skolegang fra før. Det å måtte både lære et nytt skriftspråk, å lese og skrive på engelsk og norsk samtidig, og i tillegg lære raskt om den vestlige samfunnsstrukturen, om demokrati, medborgerskap, konflikter, bærekraft med mer, er i mange tilfeller uoverkommelig, svært belastende og læringshemmende.
Som lærer ville jeg ønsket å formidle grunnleggende språkkunnskaper først. Jeg ville ønsket å kunne lære elevene å lese, skrive og snakke på norsk og engelsk før jeg ber dem å reflektere over samfunnsfagsrelaterte tema.
Å lære et nytt språk via fag forutsetter at elever har relevante forkunnskaper
Jeg er konferansetolk og språklærer med seks språk i bagasjen. Trettiårs erfaring som simultantolk og tjue som språklærer har lært meg mye om hvordan vi skaper mening og beveger oss mellom ulike språk. Siden jeg ble født, har jeg vært eksponert for nye språk, og i voksen alder lærte jeg nye språk raskest gjennom fag og eksponering. Jeg burde applaudert til Utdanningsdirektoratets (UDIR) tydelighet at faglærere er også språklærere, fordi dette er noe jeg er sterkt enig i. Men her har UDIR glemt en viktig detalj. Hvis elevene skal lære språk via faget så trenger de knagger i form av forkunnskaper for å kunne henge den nye kunnskapen på. De trenger nemlig et språklig og faglig fundament.
Jeg blir provosert når UDIR ikke ønsker å ta høyde for denne viktige nyansen, men bare henviser til skolenes handlingsrom når det gjelder å omdisponere timer, arrangere ekstraundervisning etter skoletid, forkurs, sommerkurs, ettermiddagshjelp osv. For at læring skal kunne skje, bør den spres over tid, og det er viktig med pauser og variasjon. Denne våren deltok jeg på et webinar arrangert av Fremmedspråksenteret om hvordan støtte denne elevgruppen, der en representant fra UDIR igjen blant annet understreket at de stiller kvalitetskrav til vitnemålet og til engelskkunnskaper. For meg føltes det som en hån mot denne elevgruppen. Selvfølgelig skal elevene oppfylle kravene til vitnemålet, men UDIR bør endelig ta ansvar og finne en løsning som er realistisk gjennomførbar for denne elevgruppen.
Vi trenger forskning som viser hva det faktisk er mulig å lære under nåværende betingelser
Personlig er jeg opptatt av nevropsykologi og interessert i hva det faktisk er mulig å lære og under hvilke betingelser. Jeg sendte derfor en forespørsel til ulike forskningsinstitusjoner om de kunne forske på hva hjernen til elever fra tredjeland med lite eller ingen norsk- og/eller engelskkunnskaper hadde kapasitet til å lære under nåværende betingelser. Dessverre viste problemstillingen seg å være for avansert til å bli forsket på fra et nevrovitenskapelig perspektiv.
Jo flere språk, desto bedre
Ifølge professor Tony Burner, får elever bedre kognitive, sosiale og relasjonelle effekter jo tidligere og jo flere språk de blir utsatt for. Han viser til forskning knyttet til å lære fremmedspråk på barnetrinnet, der det utvilsomt kan være en fordel å starte tidlig med fremmedspråkopplæring. Jeg er imidlertid usikker om denne forskningen er av relevans for ungdom eller unge vokse fra tredjeland, med lite eller ingen engelsk- og/eller norskkunnskaper, et annet skriftspråk, og uten tilstrekkelige allmennkunnskaper om den vestlige verden som er satt til å lære norsk og engelsk samtidig.
Det at det er svært krevende kan forklares gjennom den nevrokognitive forskningen til professor og psykolingvist Judith Kroll i California. Kroll har vist at det å lære et annet språk fører til en reorganisering i hjernen, der også vårt første språk blir påvirket. Videre viser hennes forskning at alle våre språk er alltid aktive samtidig, og det er hjernen som foretar lynraske beslutninger som gjelder for hvilke språk, ord, setningsstrukturer som brukes til enhver tid. I en læringsprosess, der ovennevnte elever lærer norsk og engelsk samtidig kan dette føre til overbelastning.
Det vi trenger nå, er forskning som belyser hva det faktisk går an å lære under nåværende premisser, og under hvilke premisser det faktisk går an å lære norsk og engelsk samtidig for å innfri kvalitetskravene til vitnemålet.
