Foto: Falt i det fri
Religionsundervisning er vanlig i offentlige skoler over hele Europa, og mange steder er det obligatorisk. I noen europeiske land, som Slovakia, er religiøse organer ansvarlige for læreplanene for religionsundervisningen, og i Bulgaria følger religiøse skoler sine egne læreplaner for religionsundervisningen som kan inneholde lærestoff som fordømmer LHBTQIA+-identiteter. Dette skaper miljøer der LHBTQIA+-barn føler seg utrygge, uvelkomne eller ute av stand til å uttrykke sin identitet.
Dette er spesielt relevant i en tid da ytre høyre er på fremmarsj. Mye av den religiøse motstanden mot LHBTQIA+-rettigheter skjer under slagordet «beskyttelse av barn», og studier har undersøkt hvordan høyresidens politikk har gjort barn – og dermed også utdanning – til en politisk kasteball.
Religiøse samfunn og LHBTQIA+-barn
I konservative religiøse miljøer kan både barn og voksne med LHBTQIA+-identitet bli avvist av familiene sine, noe som kan føre til økt risiko for hjemløshet, psykiske problemer og sosial isolasjon. Religiøse ledere og institusjoner kan spille en viktig rolle i å forverre eller redusere disse utfordringene, avhengig av deres holdning til og lære om LHBTQIA+-spørsmål.
Over hele Europa marginaliserer mange nasjonale rettssystemer fortsatt LHBTQIA+-personer. Diskrimineringen er mer uttalt i religiøse samfunn, men mangel på informasjon om religiøse skoler gjør det utfordrende å kartlegge dette aspektet ved diskriminering i de ulike landene.
41 prosent av befolkningen i EU er religiøs. Malta, Romania og Kypros ligger på topp tre, med over 75 prosent av befolkningen som beskriver seg selv som religiøse, men disse landene er langt fra like når det gjelder å akseptere forskjeller.
Religion er ikke ensbetydende med diskriminering
Malta, Romania og Kypros har alle dype historiske og kulturelle bånd til kristendommen. Omfanget og arten av religiøs innflytelse på skoleundervisningen varierer imidlertid mye fra land til land, noe som skyldes ulik historisk kontekst, ulik statlig politikk og ulik grad av sekularisering.
Den maltesiske grunnloven slår fast at romersk-katolsk kristendom er statsreligion, og private skoler er tilknyttet den katolske kirken. Landet har imidlertid nylig gjort betydelige fremskritt når det gjelder å fremme LHBTQIA+-rettigheter, og har oppnådd en score på 89 prosent og ligget øverst på ILGA Rainbow Europe-kartet de siste åtte årene, foran mer sekulære nasjoner som Island og Belgia.
Romania er et østlig-ortodoks, kristent samfunn, der kirken har betydelig innflytelse på kulturelle og sosiale spørsmål. Religionsundervisningen fokuserer på ortodoks kristendom, som er en del av læreplanen i den offentlige skolen. Aksepten for og beskyttelsen av LHBTQIA+-personer er svært lav, med en score på 19 prosent på Rainbow Europe-kartet. Den religiøse høyresiden i Romania har presset på for å forby at «seksualundervisning» eller «kjønnsidentitet» i det hele tatt nevnes i skolen.
Kypros styres av den autokefale (uavhengige) gresk-ortodokse kirken, og har også en sunnimuslimsk minoritet i nord. Religionsundervisning på Kypros er en del av læreplanen i offentlige skoler, men det er spenninger mellom det tyrkisk-kypriotiske muslimske nord og det kristne sør. Begge samfunnene er i stor grad homofobe, noe som gjenspeiles i landets regnbuekart-score på 37 prosent.
Både Romania og Kypros er samfunn der LHBTQIA+-personer rapporterer at de opplever diskriminering daglig.
I Romania er det en utbredt antakelse at skeive ungdommer ikke kan være religiøse, eller at de vil gi avkall på skeiv seksualitet for å høre til i religiøse miljøer. Omfattende forskning har imidlertid vist at det å være skeiv og religiøs ikke utelukker hverandre.
Malta er et unntak, og det er en modell for hvordan andre land kan sette i gang en kulturell endring. Lovgivningen og samfunnets aksept av LHBTQIA+-samfunnet har gjort betydelige fremskritt, men dette har ikke påvirket undervisningen så mye som man kunne håpe. Seksualundervisningen legger fortsatt vekt på avholdenhet, og det er fortsatt utfordringer knyttet til homofobi og transfobi i skolen.
Malta er langt fra det eneste landet som balanserer religion og toleranse – Spania og Irland er også dypt katolske land som har gjort fremskritt når det gjelder LHBTQIA+-rettigheter.
For at EU skal kunne utvikle en helhetlig forståelse av situasjonen i Romania, Kypros, Bulgaria og Slovakia, er det nødvendig å undersøke nyere personlige erfaringer i disse landene. Denne tilnærmingen må gi en helhetlig forståelse av utfordringene LHBTQIA+-ungdom møter i skolen, og en vurdering av forholdet mellom religionsundervisning og homofobi.
Påvirkningsarbeid og endring
Det finnes en rekke LGBTQIA+-grupper og allierte i religiøse samfunn over hele Europa som arbeider for å bekjempe og redusere diskriminering. Med nært forestående valg og en forventet fremgang for reaksjonære, ultrareligiøse høyreekstreme fraksjoner står mye på spill for LHBTQIA+-ungdom.
Selv om deler av Europa har gjort fremskritt i arbeidet for LHBTQIA+-likestilling, er religiøs diskriminering i skolen fortsatt en utfordring, særlig i land der det er tette bånd mellom religion og stat.
Om forfatterens bindinger:
Anna C. Hickey-Moody verken arbeider for, gir råd til, eier aksjer i eller mottar finansiell støtte fra noen selskaper eller organisasjoner som vil kunne dra nytte av denne artikkelen, og har ikke oppgitt noen relevante tilknytninger utover sin akademiske stilling.
Om artikkelen:
Teksten er falt i det fri og ble først publisert på The Conversation.
Teksten er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.
