Vi må ikke få Storbritannia-tilstander i Norge

Ingeborg Vardøen

Southport er en typisk engelsk badeby, på Merseyside, ikke langt fra Liverpool. Dens glansdager var i Victoriatiden, da det ble bygget fine hoteller og turister flokket seg hit. Nå er byen med sin litt falmede glans kjent for blomster-show, musikk -og fyrverkerioppvisninger og golf-turneringer. 

I begynnelsen av den engelske skoleferien, 29. juli, deltok barn i et sommerarrangement i byen, med dans med Taylor Swift -tema. Foreldrene hadde betalt £20 for hver av barna, noe som for noen var en anselig sum, og det skulle være starten på en lang og deilig sommer. 

De hadde så vidt kommet i gang, da en ung mann stormet inn i salen, væpnet med kniv, og drepte tre jenter, 6, 7 og 9 år gamle. 8 barn og to voksne ble skadet i angrepet. Mannen ble raskt pågrepet, men navnet hans ble ikke kunngjort, som ellers er vanlig i England, fordi han var under 18 år. 

Det tok ikke lang tid før spekulasjoner florerte, og samtidig som folk i byen var samlet for å minnes de døde, begynte rykter og «fakta» å spre seg i sosiale medier. To dager før hendelsen hadde 20 000 høyreekstreme samlet seg i London med sine antirasistiske, innvandrerfiendtlige og islamofobiske budskap, og internett er som skapt for rask spredning av det.  

Som ild i tørt gress spredtes informasjon om gjerningsmannens identitet, han ble til og med navngitt, skulle hete Ali Al-Shakati, skulle være en som hadde kommet med en av båtene som daglig ankommer Englands kyst, var selvsagt muslim, og enda et bevis for at innvandrere utgjør en fare for landets sikkerhet.

Mens minnestunden for de døde fant sted, mobilisertes det til en annen samling. Høyreekstreme fra nær og fjern, mange ruset, satte i gang det som utviklet seg til opptøyer. De samlet seg utenfor en moske, angrep bygningen og 53 politimenn ble skadet. Det ble kastet murstein mot butikker, der alt som kunne stjeles, særlig tobakk og alkohol, -som selges i enhver småbutikk-, ble tatt. En politibil ble satt i brann, og vold som sjokkerte hele landet, utfoldet seg. 

Statsminister Starmer besøkte stedet og ble skjelt ut for innvandrerpolitikken som føres og anmodet om å stramme inn.  

Moren til en av de drepte jentene, anmodet om ro, men Nigel Farage, nyvalgt parlamentsmedlem for Reformpartiet, sådde tvil om hvorfor «informasjon var holdt tilbake», og blåste fyr på bålet. Uroen spredde seg, og asylmottak ble angrepet. 

Informasjon generert av kunstig intelligens og innlegg på TikTok og andre kanaler har skapt en spredning av høyreekstrem stemning. 

Etter tre dager ble navnet til den unge gjerningsmannen likevel offentliggjort, først og fremst for å få slutt på den falske informasjonen, og også fordi han bare var en uke fra sin 18-årsdag.

Han er født i England av foreldre fra Rwanda, og blir beskrevet som en hittil stille og sjenert gutt, med en autismediagnose, er ikke muslim eller tilknyttet noe islamsk miljø. Da han møtte i retten gjemte han hodet i genseren og snakket ikke overhodet.

Altså ser dette ut til å være en tragedie med mange ofre. 

At de falske opplysningene har blitt motbevist, har på ingen måte stilnet ropene fra ekstremistene og bråkmakerne på ytterste høyrefløy.  Selv om drapsmannen ikke var muslim, er han tilfeldigvis svart, og anses som innvandrer, og blir derfor et mål for angrep. 

I løpet av de neste dagene vokste demonstrasjonene, og spredde seg til byer over hele landet. Politiet mobiliserte alt mannskap de kunne oppdrive, forberedt på opptøyene som kom.  Også i Irland og i Nord-Irland er det opptøyer og demonstrasjoner mot innvandrere og asylsøkere. 

Myndighetene slo med en gang hardt ned, hundrevis ble arrestert, og statsminister Starmer gjorde det helt klart at vold og oppfordring til vold kom til å bli straffet hardt. Navngitte personer har fått straffer på opptil tre års fengsel, bilder av dem er offentliggjort, og dette er bare begynnelsen.

De høyreekstreme og innvandrerfiendtlige demonstrasjonene ble møtt av motdemonstranter, som ofte var i flertall, og etter hvert minket antallet bråkmakere, slik at det nå har blitt holdt fredelige demonstrasjoner av titusenvis av briter som har fått nok av uroen, og vil vise at de ønsker et samfunn der rasisme og hat ikke er velkomment. Tvert imot ønsker de at alle i landet skal føle seg trygge og inkludert. 

Storbritannia er et stort område, og har en spesiell historie som gjør at folk fra hele verden kommer hit, også mange som flyktninger. Dimensjonene her er helt forskjellige fra Norge. 

Ikke alle demonstrantene er bevisst på hva de egentlig står for, men er misfornøyde med tilstandene, arbeidsledighet, boligmangel, et helsevesen som går i oppløsning, generell sosial nød, og det er lett å få dem med seg på at alle innvandrere og flyktninger som kommer hit, har skylden. 

Vi minnes i disse dager hva som hendte på Utøya, og også her hos oss skjer det uhyggelige ting, vi er ikke et «annerledesland», vi er en del av verden, ikke minst den digitale, det er enkelt å finne høyreekstremistisk og voldelig tankegods på nettet, og nye plattformer dukker stadig opp. Hvem som helst, ikke bare kjente influensere som Andrew Tate, -som også var rask til å uttale seg i Southport-saken-, kan legge ut grumsete stoff, som altfor mange dessverre blir påvirket av. Elon Musk gjør ingenting for å kontrollere ytringer på X, som Twitter nå heter, tvert imot kommer han selv med kommentarer som heller bensin på bålet. 

Regjeringen lanserer handlingsplaner mot rasisme, og bra er det, men kampen mot rasisme, diskriminering og fremmedfiendtlighet må kjempes hver dag, av hver enkelt av oss, på grasrota, i familien, på skole og på jobb, i nærmiljøet, slik at skumle holdninger ikke får slå rot, og vi ikke får de samme tilstander her som vi dessverre ser i land ikke langt unna oss. Det gjelder å være på vakt!