Foto: Claudio Castello
Akkurat nå raser debatten om Imane, som ble beskyldt for å være trans etter at hun vant en boksekamp. Dette til tross for at Imane kommer fra Algerie, der det er forbudt å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling og bytte juridisk kjønn, og at det aldri er offentliggjort noen testresultater som viser at hun er verken intersex eller trans.
Denne konstante jakten på hvem som kan være trans innskrenker både den kvinnelige kjønnsrollen, og skjønnhetsstandaren for kvinner. Kvinner som er sterke, har mye hårvekst, er høye, har sterke meninger eller på andre måter ikke når opp til den syltrange skjønnhetsstandaren eller passer inn i den kvinnelige kjønnsrollen, blir konstant stilt spørsmål til, og må «bevise» egen kvinnelighet.
Igjen ser vi at transfobi skader alle kvinner, ikke bare transkvinner. Likevel rammer det ikke likt. Når man konstant prøver å gjette seg frem til hvem som er transkvinner vil det spesielt ramme ikke-hvite kvinner.
Det vært flere tilfeller av at kvinner har blitt konfrontert på kvinnetoaletter fordi folk har mistenkt at de er trans
Det er heller ikke bare kjente kvinner som rammes av dette. Når vi konstant stiller spørsmål til hvem som er kvinner (det vil si cis-kvinner), går dette ut over alle kvinner. De siste årene har det vært flere tilfeller av at kvinner har blitt konfrontert på kvinnetoaletter fordi folk har mistenkt at de er trans. Dette skaper en utrygg situasjon for alle kvinner.
Det er tilsynelatende kun kvinnelige utøvere som blir utsatt for denne mistenkeliggjøringen. Mannlige utøvere kan ha fysiske fordeler og fortsatt få konkurrere. Folk som er høye har en biologisk fordel i basket, men det har ikke gjort at vi nekter dem å konkurrere. Folk som har lange overkropper og korte bein har fordeler i svømming, men ingen har foreslått at de ikke skal få lov til å konkurrere.
Det bekrefter det noen av oss har visst hele tiden; det har aldri handlet om rettferdighet i sport. Det handler om kvinneundertrykking og rasisme.
