At Abid Raja (V) og Ariana Amir (H) bruker begreper som "franske tilstander," "belgiske tilstander," og "engelske tilstander" for å male et skrekkscenario om Norge er ikke bare misvisende – det er ren og skjær skremselspropaganda.
Latest posts by Mohsan Raja (see all)
Dere prøver å overbevise befolkningen om at vi står på randen av kaos, men realiteten er en helt annen. Ariana, når du påstår at Oslo vil ha ghettoer om ti år, med Furuset og Grønland som eksempler, viser du hvor lite du forstår av virkeligheten. Har du noen gang satt deg ned med ungdommene du snakker om? Har du i det hele tatt tatt deg tid til å besøke disse områdene og sett hva som faktisk skjer der? Eller er du bare ute etter å fremme din egen politiske agenda ved å male et bilde av et samfunn som faller fra hverandre?
La meg fortelle deg én ting: Ungdommene fra Furuset og Grønland er ikke de du tror de er. De er ambisiøse, oppegående, og de ønsker seg en fremtid full av muligheter – ikke kriminalitet. De drømmer om høyere utdanning og gode jobber, akkurat som ungdommer fra hvilken som helst annen del av byen. Det er på tide at dere slutter å fremstille dem som en fare for samfunnet.
Og Abid, du er ikke noe bedre. Du har snakket i flere år om ungdomskriminalitet, men hva har du egentlig gjort for å løse problemet? Hvor er de konkrete tiltakene? Hvor er fritidstilbudene som faktisk kunne gi ungdommene et meningsfylt alternativ til å henge på gatehjørner? Jeg ser ingen. Alt jeg ser, er politikere som prater, men som ikke leverer.
Kriminelle gjenger er borte
Det er enkelt å stå på talerstolen og rope “ulven kommer,” men hva gjør du når den faktisk kommer? Ingenting. Jeg har vært der selv. Jeg har tidligere vært kriminell, i mine yngre dager. Jeg ble kastet ut av skolen, sendt til Pakistan, og jeg har sonet flere fengselstraffer. Ting var tøffe på 90- og 2000-tallet, og jeg vet hva jeg snakker om. Men ungdommen i dag er ikke som vi var. De har ingen kriminelle rollemodeller å se opp til, og gjengene som eksisterte, er for lengst knust av politiet. Det dere driver med, er å kjempe mot spøkelser fra fortiden – spøkelser som ikke eksisterer lenger.
Norge trenger ikke flere politikere som roper om problemer som allerede er løst. Vi trenger politikere som er villige til å investere i ungdommen, som ser deres potensial, og som faktisk ønsker å gjøre en forskjell. Slutt å bruke gamle historier for å skremme folk i 2024. Gjengene dere snakker om er borte, og det er på tide at dere oppdaterer dere på hva som faktisk skjer i landet. Dere skaper bare frykt og mistenksomhet.
Ungdommene jeg snakker med daglig er lei av å bli sett på som kriminelle bare fordi de kommer fra visse områder eller ser ut på en viss måte. De er lei av de stygge blikkene og kommentarene de får fra voksne som er hjernevasket av den giftige retorikken dere serverer. Hvis dere virkelig brydde dere om disse ungdommene, ville dere lytte til dem. Hør på hva de faktisk trenger: flere fritidstilbud, trygge møtesteder, og muligheter til å utvikle seg og finne sine talenter. Dere kan ikke bare stemple dem som kriminelle og håpe at problemet forsvinner. De trenger aktiviteter som gir dem mening, som støtter deres drømmer om en bedre fremtid – ikke mer mistenkeliggjøring og demonisering.
Din retorikk skaper frykt, ikke løsninger. Når du bruker samme språk som Hege Storhaug, bidrar du til en farlig polarisering som skader, ikke hjelper.
Abid bruker samme begrep som Hege Storhaug
Og Abid Raja, la oss være ærlige: Din retorikk skaper frykt, ikke løsninger. Når du bruker samme språk som Hege Storhaug, bidrar du til en farlig polarisering som skader, ikke hjelper. Du hevder å representere minoritetene, men sannheten er at du ikke har støtte blant dem. Minoritetsungdommen kjenner seg ikke igjen i det skremmebildet du maler. De trenger politikere som forstår deres realitet, ikke de som fyrer opp under fordommer og frykt.
Så jeg sier det klart og tydelig: Vi vil ALDRI ha ghettoer i Norge. Vi har ikke gjenger på den måten dere prøver å påstå. Slutt å være så bekymret for noe som ikke eksisterer, og begynn å se disse ungdommene for det de virkelig er: ressurser, ikke trusler.
De er morgendagens leger, ingeniører, lærere – hvis de bare får muligheten til å utvikle seg. Slutt å snakke, og begynn å handle. Hvis dere er så bekymret for ungdommene, så gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes, i stedet for å stemple dem som problemer som må løses.