- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Av: Eszter Wirth, professor i internasjonal økonomi (ICADE), Universidad Pontificia Comillas
1. juli overtok Ungarn det roterende formannskapet i Rådet for Den europeiske union, med en periode som varer frem til 31. desember 2024. Dette har skapt uro i Europaparlamentet på grunn av den ungarske regjeringens brudd på rettsstatsprinsippene og EUs strategiske interesser.
Selv om den høyreekstreme fremgangen i det siste EU-valget har gitt statsminister Viktor Orbán et løft, kan EUs politiske agenda de kommende månedene begrense Ungarns innflytelse i Rådet.
Det ungarske formannskapet har allerede skapt kontroverser med sitt uoriginale Trump-imiterende slagord «Make Europe Great Again (MEGA)». Ungarske diplomater benekter at det er kopiert, men Orbáns beundring for den amerikanske magnaten er ingen hemmelighet – han har til og med bemerket at formannskapet i Rådet vil sammenfalle med det kommende valget i USA.
Orbán legger heller ikke skjul på sine bånd til Putin – som han gratulerte med gjenvalget i mars i år – eller til Xi Jinping, til tross for den ungarske regjeringens sterke antikommunistiske holdning. I tillegg har Orbán konsekvent kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og gitt ham skylden for utbruddet av den pågående russisk-ukrainske krigen.
Over hele kontinentet tviler man på Ungarns lojalitet, det gjelder til og med konservative høyrepolitikere som Giorgia Meloni og svenske og tsjekkiske nasjonalister.
Hvorfor rådsformannskapet er viktig
Rådet for Den europeiske union (som ikke må forveksles med Det europeiske råd eller Europarådet) er en av de to EU-institusjonene som har lovgivende makt, den andre er Europaparlamentet. Rådet består av ministre fra de 27 medlemslandene, gruppert etter portefølje, og ledes av et halvårlig roterende formannskap.
Til tross for at Rådet har lovgivende makt, reduserte Lisboa-traktaten fra 2007 Rådets fullmakter til fordel for Europaparlamentet, særlig i utenrikspolitiske spørsmål. Rådet har heller ikke myndighet til å foreslå nye EU-lover – dette er Europakommisjonens ansvar.
Ungarns formannskap kom umiddelbart etter valget til Europaparlamentet. EU-institusjonene vil derfor være opptatt av å fordele politiske posisjoner og forme den nye kommisjonen, og Rådet vil ikke kunne drive like mye lovgivningsarbeid som det ville gjort under andre omstendigheter.
Det finske formannskapet i 2019 falt også sammen med etterdønningene av valget, og det oppnådde mye mindre enn de østerrikske og franske formannskapene som kom før og etter det. I tillegg fremskyndet det belgiske formannskapet i første halvdel av 2024 forhandlingene om Ukrainas og Moldovas EU-medlemskap, samt den siste sanksjonspakken mot Russland, slik at de kunne komme i gang før Ungarn tok over.
Med seieren til den sentrumsorienterte, EU-vennlige politikeren Donald Tusk i Polen i fjor mistet Orbán en sterk alliert i Rådet for Den europeiske union, men han kan fremdeles regne med støtte fra den slovakiske statsministeren Robert Fico, en venstrepopulist, som også er en av Putins allierte.
Orbáns ultrakonservative regjering vil prioritere saker som ulovlig innvandring – en favoritt blant alle høyrepopulistiske partier – og EU-utvidelsen på Vest-Balkan framfor Ukraina. Han vil også aktivt unngå visse saker, som klimapolitikk og rettsstatsprinsipper. Hans motstand mot «LHBTQ+-propaganda», feminisme og «grønn ideologi» vil ytterligere påvirke Ungarns seks måneder lange periode som rådsleder.
EUs mest korrupte land har tatt over roret
I løpet av de siste tre årene har EU frosset rundt 30 milliarder euro på grunn av den ungarske regjeringens angrep på domstolenes og pressens uavhengighet, homofobisk og rasistisk politikk og omfattende korrupsjon blant regjeringens medlemmer.
Ifølge Transparency International er Ungarn faktisk det mest korrupte av EUs 27 medlemsland. Orbáns familie og venner har blitt uforholdsmessig rike på grunn av EU-midler og russiske oligarklignende selskapsovertakelser.
Orbán har slått tilbake mot EUs sanksjoner ved å nedlegge veto mot viktige beslutninger og prosesser, blant annet mot Ukrainas og Moldovas tiltredelsesforhandlinger, bistandspakken på 50 milliarder euro til Ukraina og sanksjonene mot Russland. Strategien er ensbetydende med utpressing, og målet er å lamme EU for å få unionen til å frigjøre de tilbakeholdte midlene.
Ingen utmelding av EU
Til tross for sitt fiendtlige forhold til unionen er det ikke aktuelt for Ungarn å melde seg ut av EU, fordi landets skjøre økonomi er svært avhengig av EU-midler. Dette gjenspeiles i opinionen – 73 % av landets innbyggere er for EU-medlemskap ifølge Eurobarometer-data.
I stedet for å forlate EU søker Orbáns regjering derfor å styrke de nasjonale regjeringenes suverenitet på bekostning av EU-byråkratiet og den føderale overbygningen, i likhet med det den franske ytre høyre-lederen Marine Le Pen tar til orde for.
Hvorom alt er, utfordres Orbáns makt på hjemmebane nå av en rival fra hans eget parti – Péter Magyar, et tidligere fremtredende medlem av Orbáns Fidesz-parti og eksmannen til Orbáns tidligere justisminister Judit Varga. Ved å lufte regjeringspartiets skittentøyvask offentlig har Magyar vunnet stemmer fra dem som er misfornøyde med Orbán i valget til Europaparlamentet, og han har lovet å sette en stopper for korrupsjonen som ser ut til å være rotfestet i Ungarns regjeringsparti.
Kronikken er falt i det fri og først publisert på The Conversation.
Kronikken er oversatt med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.
