Vi forsker på kvinnefiendtlig radikalisering på nettet

Av Steven Roberts
Professor i utdanning og sosial rettferdighet, Monash University

og

Stephanie Wescott
Foreleser i humaniora og samfunnsvitenskap, Monash University

Mange foreldre er bekymret for barnas bruk av sosiale medier. Men bekymringene dreier seg gjerne om personvern, eksponering for eksplisitt materiale eller kontakt med fremmede.

Som forskere som ser på sexisme og kvinnehat i australske skoler og påvirkningen fra sosiale medier, mener vi at det også er viktig for foreldre å forstå hvordan algoritmer fungerer.

Disse kan drive frem kvinnefiendtlig innhold rettet mot gutter og unge menn og få ekstreme synspunkter til å virke normale.

Hva sier forskningen om sosiale medier?

Forskere studerer i økende grad hvordan sosiale medier kan forsterke sosiale og politiske skillelinjer. Forskningen viser også hvordan disse plattformene sprer fordommer, hatefulle ytringer og feilinformasjon.

Samtidig ser forskere en voksende kløft mellom unge menn og kvinner når det gjelder holdninger til likestilling mellom kjønnene.

Vår egen forskning har avdekket en urovekkende økning i sexisme, seksuell trakassering og kvinnehat i australske skoler. Dette inkluderer eksempler på gutter som fysisk truer kvinnelige lærere på skolen, får dem til å tvile på egen virkelighetsoppfatning, sier at de er «hysteriske», beskriver likestillingsspørsmål som «myter» og sier ting som «Frøken, puppene dine ser veldig store ut i dag».

Lignende eksempler kom frem i andre australske undersøkelser i år.

Vår forskning, som er gjort via intervjuer med australske lærere, tyder på at disse holdningene er påvirket av fremveksten av personer fra «mannosfæren» (en samling ekstreme, kvinnefiendtlige miljøer for menn) på sosiale medier.

Hvordan fungerer algoritmene?

Hvordan kommer gutter og unge menn i kontakt med dette innholdet? Algoritmer spiller en stor rolle i det vi alle ser på nettet.

Algoritmer settes opp av menneskelige kodere, men når de er i drift, dirigerer de på egen hånd innhold til brukere av sosiale medier. De er optimalisert for å få oss til å klikke, like, dele og se på innhold, og til å komme tilbake. Dette er det viktigste kommersielle målet med den såkalte «oppmerksomhetsøkonomien». Jo lenger algoritmene holder på oppmerksomheten vår, desto mer profitt genererer de for sosiale medieselskaper som Meta.

Jo lenger algoritmene holder på oppmerksomheten vår, desto mer profitt genererer de for sosiale medieselskaper som Meta.

Så etter hvert som en bruker av sosiale medier viser økende interesse for spesifikt innhold eller aktiviteter, får han eller hun mer av det.

Gutter «mates» med kvinnehat på nettet

Nyere studier har vist oss hvordan gutter og unge menn blir matet med kvinnefiendtlig innhold.

I en australsk studie fra 2022 ble det opprettet ti eksperimentelle YouTube-kontoer. Disse inkluderte profiler for fire gutter under 18 år, fire unge menn over 18 år og to blanke kontrollkontoer.

Studien viste at gutter og unge menn ble lokket til mannosfæren gjennom «anbefalte videoer»-funksjoner som dukker opp. På YouTube shorts (som inneholder kortere videoer) var dette fenomenet verre. Studien fant at algoritmen etter all sannsynlighet “optimaliserer mer aggressivt som svar på brukeratferd og viser mer ekstreme videoer innenfor en relativt kort tidsramme”.

En irsk studie fra 2024 gjorde lignende funn. Forskerne opprettet ti falske profiler for TikTok- og YouTube-shorts på ti blanke smarttelefoner. På de to ulike plattformene opprettet forskerne kontoer for en 16 og en 18 år gammel gutt som søkte etter innhold som typisk forbindes med maskuline kjønnsnormer for deres alder (som treningsstudio, sport og videospill), en 16 og en 18 år gammel gutt som søkte etter innhold fra mannosfæren, og én tom kontrollkonto.

Misogynt (kvinnefiendtlig) mannosfæreinnhold ble sendt til brukere uavhengig av om disse kontoene aktivt søkte etter det. Dette gjaldt særlig for profilene som var satt opp som tenåringsgutter på jakt etter innhold som typisk forbindes med maskuline kjønnsnormer. Alle kontoene ble presentert for maskulinistisk, ekstremistisk og antifeministisk innhold, og frekvensen økte når kontoen deres viste interesse eller engasjement.

Hvordan radikaliserer kvinnefiendtlig innhold gutter?

Vi mener at det som skjer, er svært alvorlig. I forskningen vår bruker vi begrepet «kvinnefiendtlig radikalisering» for å beskrive det som skjer med enkelte gutter og unge menn.

Dette uttrykket ble valgt for å fange opp et sterkt og plutselig skifte i guttenes holdninger og atferd overfor kvinner og jenter i australske skoler, som lærerne rapporterer at skjedde da de kom tilbake fra nedstenging og fjernundervisning.

Riktignok brukes «radikalisering» vanligvis om prosessen med å bli rekruttert til en religiøs eller politisk terrorideologi, men forskning har identifisert kvinnehat som et trekk ved høyreekstrem terrorisme.

Samtidig blir også «incel»-samfunnet (eller ufrivillig sølibat) sett på som en mulig terrortrussel. Incels, som for det meste består av menn og gutter, klandrer og forakter kvinner for sin egen manglende evne til å finne en seksualpartner.

Vi vet også at misogyni opprettholder bestemte oppfatninger av kjønnsforskjeller og fordommer som underbygger vold mot kvinner.

Selv om vi ikke påstår at gutter og unge mennesker som påvirkes av ekstremistisk kvinnefiendtlig ideologi, alle vil bli voldelige eller rekruttert til andre ekstremistiske grupper, er det viktig å se på kvinnefiendtlighet både som en form for ekstremisme og som en ideologi.

Forskning viser at unge mennesker som ser på kvinnefiendtlig innhold, sannsynligvis har et usunt syn på parforhold. En britisk studie fra 2024 om tenåringer fant også at «manfluencer» Andrew Tates innhold er følelsesmessig engasjerende for gutter og unge menn. Det provoserer fram følelser som frykt og sinne, og til å tro på myter om likestilling mellom kjønnene.

Hva kan foreldre til gutter gjøre?

Et totalforbud for unge mennesker er ikke nødvendigvis det riktige steget å ta (selv om et slikt forbud kan fungere). Forskning viser at sosiale medier er en viktig arena for unge menn der de kan utforske identiteter og interesser og knytte kontakter med andre.

Derfor trenger vi opplæring både for foreldre og unge om hvordan algoritmer former innholdet unge menneskers ser på sosiale medier, og hvordan dette innholdet bevisst kan utnytte følelsene og holdningene deres.

En viktig ting foreldre kan gjøre, er å ta initiativ til åpne, respektfulle samtaler med barna sine om hva de ser på nettet.

Disse samtalene bør være frie for fordømmelse og irettesettelse, og gi barna mulighet til å beskrive hva de ser og hvorfor det kan interessere dem. Åpne spørsmål som oppmuntrer barna til å uttrykke sine synspunkter, er et godt sted å begynne. For eksempel: «Kan du fortelle meg litt om X? Hva er det som er interessant med innholdet?»

Det er viktig med samtaler som ikke er dømmende, slik at de unge ikke er redde for å ta opp vanskelige opplevelser. Hvis dere skal være kritiske til noe, så prøv å gjøre det sammen, og la barna bidra til å forklare om et bestemt innhold kan være skadelig og for hvem.

Dere kan også snakke om hva «ekkokamre» kan innebære, og hvordan algoritmer skaper slike. Noen eksempler kan være «Har du lagt merke til at du ser mye innhold fra én bestemt aktør? Eller om ett bestemt tema?» eller «Hvordan får innholdet du ser, deg til å føle deg?».

Det finnes også mange nyttige organisasjoner som gir foreldre konkrete råd om algoritmer og generell sikkerhet på nettet.

Se og lytt

Vær også på utkikk etter eventuelle endringer i barnets atferd og holdninger til kvinner og jenter.

Er det visse begreper de bruker som de ikke gjorde før? Hvordan reagerer de hvis visse personer i nyhetene eller populærkulturen kommer opp i samtaler? Hvordan forholder de seg til kvinner og jenter i familien og omgangskretsen? Opplever du at de uttrykker meninger som ikke er i tråd med familiens verdier?

Hvis lærere tar kontakt med deg om problemer med barnets oppførsel overfor kvinner og jenter på skolen, kan du prøve å være åpen for samtalen (i stedet for å avfeie den som umulig). Det er sannsynlig at det foreldrene ser og hører, er forskjellig fra det som skjer på skolen og på nettet. Noen lærere i studien vår rapporterte faktisk at guttene uttrykte ulike versjoner av seg selv og ulike synspunkter, avhengig av hvem de var sammen med.

Hvis du oppdager at barnet ditt gir uttrykk for bekymringsfulle synspunkter, anbefaler vi at du tar kontakt med barnets lærere eller skolens trivselsgruppe, og at du tar initiativ til en åpen og rolig diskusjon med dem. Du kan også finne informasjon hos Datatilsynet, og du kan søke råd og støtte fra frivillige organisasjoner som jobber med nettvett for unge slik som Redd barna og Stopp hatprat.

Kronikken er falt i det fri og ble først publisert på The Conversation. 

Teksten er oversatt med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.