Radikalisering blant middelaldrende

Av Sara H Wilford
Førsteamanuensis, School of Computer Science and Informatics, De Montfort University

Se nøye på bildene av de voldelige urolighetene som har spredt seg over England og Nord-Irland, og du vil legge merke til noe som det ikke snakkes om. Opprørerne som slåss, angriper politiet og setter fyr på bygninger, er ofte middelaldrende – folk i 40-, 50- og 60-årene, som skriker rasistiske skjellsord og slåss med politiet.

Av de 11 personene som ble arrestert i Sunderland 3. august, var det fire som passet inn i denne demografien. En av de arresterte og siktede var en 69 år gammel mannlig pensjonist.

Radikaliseringen av middelaldrende mennesker er et nytt, men oversett fenomen som har blitt aktualisert av disse opptøyene, muligens på grunn av den åpenbare koblingen til spredning av feilinformasjon på nettet. Min pågående forskning viser at denne gruppen er sårbar for å bli villedet av falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Middelaldrende blir ofte slått sammen med gruppen «over 50 år», som inkluderer de aller eldste – en demografisk gruppe som de har lite til felles med. De middelaldrende er ikke «digitalt innfødte», men de er på nettet. Og det er viktig å merke seg at de faktisk kan være mindre informert om farene ved feilinformasjon på nettet enn yngre mennesker, fordi de ikke har vært gjenstand for opplæring på samme måte. I disse dager legges det ned mye arbeid i å lære unge mennesker hvordan de skal navigere trygt på nettet, men middelaldrende har ikke fått med seg dette.

De middelaldrende ble introdusert for internett i voksen alder, og deres forståelse av nettsfæren er i stor grad selvlært og selvregulert.

De middelaldrende ble introdusert for internett i voksen alder, og deres forståelse av nettsfæren er i stor grad selvlært og selvregulert. De kan derfor være dårlige beslutningstakere når det gjelder hva de skal konsumere og hva de skal tro på. Denne eksponeringen kan føre til at folk tar viktige beslutninger, som å dra ut for å delta i voldelige uroligheter eller angripe en moské eller et hotell som huser asylsøkere, basert på mangelfull eller uærlig informasjon som de har samlet på nettet.

Da en gruppe gikk til angrep på en moské i Southport, var det tilsynelatende basert på den falske oppfatningen om at tre barn som ble drept i området dagen før, hadde blitt angrepet av en muslim eller en innvandrer. I virkeligheten er den unge mannen som sitter varetektsfengslet for angrepet, ingen av delene. Desinformasjon og da i særdeleshet desinformasjon på nettet ser derfor ut til å ha spilt en rolle.

En oversett gruppe

Behovet for å forstå denne middelaldrende gruppen og deres sårbarhet for ekstremisme gjennom sosiale medier var drivkraften bak et EU-finansiert forskningsprosjekt, som nå er inne i sitt andre år. For første gang ser forskere fra hele Europa på mennesker i 40-60-årsalderen for å avdekke hva som kjennetegner sosiale medier og innhold på nettet som får dem til å begi seg ned i ekstremismens kaninhull.

Eldre mennesker er mer tilbøyelige til å være politisk engasjerte og stemmer oftere. Og av denne gruppen er de middelaldrende de mest engasjerte. De er derfor innflytelsesrike. De har også ofte sterke politiske synspunkter.

Men denne gruppen er noe usynlig. Det er ikke dem folk tenker på først når vi snakker om boligkrisen, levekostnader eller helsevesenet. Unge mennesker har lenge vært målgruppe og fokus for store deler av mediene og kommersielle aktører, noe som bare har skutt fart etter at internett kom. Reklamer bruker nesten utelukkende unge mennesker til å markedsføre varer, for å ta ett eksempel. Det er sjelden man ser eldre mennesker reklamere for noe som ikke er direkte rettet mot dem. Til tross for deres økonomiske tyngde markedsføres produkter som regel ikke til middelaldrende mennesker.

En hel gruppe mennesker blir derfor kulturelt ekskludert eller satt på sidelinjen. På grunn av dette ungdomsfokuset i alle deler av samfunnet tenker vi heller ikke på middelaldrende som de som står i størst fare for å bli radikalisert på nettet. Vi har en tendens til å se for oss unge, lettpåvirkelige mennesker som blir ført på avveier. Enkelte ble derfor overrasket over å se så mange eldre folk i menneskemengdene som har forårsaket så mye skade i England og Nord-Irland.

Når en gruppe blir oversett, gjør følelsen av utenforskap og isolasjon de ytterliggående utkantene på internett mer attraktive. Her får misnøyen næring og oppmuntring. Folk inviteres til å la sinnet få utløp når de interagerer med likesinnede.

De kan søke anerkjennelse og innflytelse ved å dele innhold de finner på nettfora og i grupper på sosiale medier, eller de kan skape det selv. Innholdet fremhever deres verdensbilde eller meninger, men er ofte underbygget med falske påstander og pseudovitenskap. Til tross for dette oppfattes budskapene som legitime av andre med samme eller lignende synspunkter (jevnaldrende) og av yngre mennesker som respekterer livserfaringene deres og lar seg overbevise av den tilsynelatende oppriktigheten i holdningene deres.

De middelaldrende er generelt usynlige i mediene og samfunnet for øvrig, noe som betyr at de kan oppmuntre andre til å engasjere seg fra sidelinjen, samtidig som de for det meste går under radaren til forskere og andre som prøver å forstå ekstremismens vekst på nettet. Dette gir grunn til bekymring når det gjelder fraværet av målrettede strategier og forklaringsmodeller for å motvirke at middelaldrende engasjerer seg i ekstremistiske aktiviteter.

Nettet inneholder i sin natur «sleipe data» – informasjon som beveger seg raskt og er vanskelig å holde fast på, og som havner på alle mulige steder og når ut til alle mulige mennesker. Det er nesten umulig å forhindre spredning av usannheter og feilinformasjon. Feilinformasjon og propaganda, som er følelsesladet og sensasjonspreget, har en viral karakter som gjør det mer sannsynlig at den blir delt.

I hendene på en gruppe mennesker som har innflytelse, men som kanskje ikke er utstyrt med de samme ferdighetene som en digitalt innfødt – og som går under radaren til myndigheter som er bekymret for radikalisering – kan denne informasjonen være potensielt farlig, noe vi ser eksempler på i Storbritannias gater.

Kronikken er falt i det fri. Den ble først publisert på The Conversation. 

Teksten er oversatt med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.