Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet
En kritikk av Abid Rajas siste bok kan bygge på hvordan personlige fortellinger risikerer å bli tatt som representative for hele kulturer, noe som kan være både misvisende og problematisk.
Kulturtolk, African cultural awareness
Latest posts by Inez Arnesen (see all)
- En kritisk gjennomgang av Abid Rajas bok - 13.09.2024
Rajas bok gir et verdifullt innblikk i hans egne erfaringer som norsk-pakistaner, men faren ligger i at lesere – inkludert fagfolk – kan tro at hans historie speiler virkeligheten for hele den norsk-pakistanske befolkningen.
Personlige erfaringer som generalisering
Rajas bok er basert på hans opplevelser av oppvekst, identitet og integrering. Dette er én manns historie, men det er en risiko for at noen kan se på den som en skildring av hvordan “alle” norsk-pakistanere lever og tenker.
Mange nordmenn, særlig de som ikke har dypere kunnskap om pakistansk kultur, kan oppfatte boka som en mal for å forstå pakistansk kultur generelt. Dette fører til generaliseringer som bidrar til å forsterke stereotyper. Det er viktig å huske at et menneskes individuelle erfaringer ikke kan representere en hel kulturell eller etnisk gruppe.
Faren ved faglig bruk av slike bøker
En av de største farene ved slike bøker er når de brukes som faglige kilder til å “forstå” en hel kultur. Jeg har selv en erfaring som kulturtolk, der en psykolog hos ATV argumenterte for at han “kjente” en forelders kultur fordi han hadde lest Drageløperen av Khaled Hosseini. Drageløperen er en skjønnlitterær roman om Afghanistan, og selv om den gir et sterkt bilde av ett individ og samfunnskonflikter, kan den ikke brukes til å forstå hele afghansk kultur eller alle afghanere. Å bruke Rajas bok på lignende måte – som en inngang til å “kjenne” pakistansk kultur – er like problematisk.
Bøker som beskriver en persons unike historie kan aldri gi et fullstendig bilde av en hel befolkning. Dette fører til en overfladisk og unyansert forståelse som kan gjøre mer skade enn nytte, spesielt i profesjonelle sammenhenger hvor fagfolk møter minoritetsgrupper.
Minoritetenes kompleksitet
En annen kritikk av Rajas bok kan være at han, som en offentlig person og en politiker, ubevisst risikerer å fremstille en spesifikk tolkning av hva det vil si å være norsk-pakistaner, som ikke nødvendigvis speiler mangfoldet i denne gruppen.
Mange norsk-pakistanere har forskjellige opplevelser av identitet, integrering og kultur, og det er farlig å anta at Rajas erfaringer er dekkende for hele gruppen.
Minoritetskulturer er svært komplekse og består av mennesker fra ulike sosiale, religiøse og økonomiske bakgrunner. Mange norsk-pakistanere har forskjellige opplevelser av identitet, integrering og kultur, og det er farlig å anta at Rajas erfaringer er dekkende for hele gruppen. Hans fortelling kan ikke erstatte de mange stemmene som finnes i minoritetsmiljøene.
Forsterkning av stereotype narrativer
Rajas bok kan også forsterke narrative om at minoritetsgrupper i Norge alltid står i konflikt mellom en “tradisjonell” kultur og det norske samfunnet. Selv om Raja har sine egne kamper knyttet til identitet og integrering, er det mange som finner andre måter å navigere mellom ulike kulturer uten å oppleve den samme typen konflikt. Ved å fremstille dette som et hovedtema, kan boka gi inntrykk av at alle norsk-pakistanere eller andre minoritetsgrupper står i en lignende kamp mellom to verdener, noe som forenkler de mange ulike opplevelsene som finnes blant minoriteter i Norge.
Bruk av litterære verk i kulturforståelse
Tilbake til eksemplet med Drageløperen, så er dette et godt bilde på hvor farlig det kan være når skjønnlitterære verker eller enkeltmenneskers personlige historier brukes som en fasit for å forstå kulturer. Psykologen som mente at han kjente kulturen til en pasient basert på en bok, gjorde en alvorlig feilvurdering. På samme måte kan Rajas bok, om den brukes på lignende måte, lede til en feilaktig oppfatning av at man kan “kjenne” pakistansk kultur ved å lese hans personlige erfaringer. Dette skaper en overforenklet og til tider feilaktig forståelse, og det er problematisk når slike bøker blir brukt i faglige sammenhenger uten kritisk refleksjon.
Bidrar også til å skape stereotyper og forsterke fordommer
Abid Rajas bok er utvilsomt en viktig historie, og den gir et verdifullt innblikk i hans erfaringer som norsk-pakistaner. Men faren ligger i at slike personlige fortellinger blir brukt som grunnlag for å forstå hele kulturer. Når fagfolk og allmennheten leser slike bøker som “manualer” for å forstå minoritetskulturer, risikerer man å skape stereotyper og forsterke fordommer. Hver enkelt persons historie, enten det er i en bok som Drageløperen eller Rajas egne memoarer, må sees som nettopp det – én historie – og ikke som en fasit for en hel befolkning.
