Foto: Privat
- Hovmod står ikke for fall - 17.10.2024
- Når N-ordet blir borte, utsletter det en del av virkeligheten til Arve Beheim Karlsen - 12.09.2024
- «Adopterte og donor-unnfangede er unormale» - 12.12.2023
Jeg har lest boken “Kvit, norsk mann” av Brynjulf Jung Tjønn. En bok jeg liker. Den er skarp, rå og ærlig. Jeg er kjent med at flere kunne kjenne seg igjen i mye av det Jung Tjønn skriver om i boken.
Boken er nå laget til en teaterforestilling. Det har også blitt bestemt at n-ordet i forestillingen fjernes. N-ordet dukker opp knyttet til det som handler om historien til utenlandsadopterte Arve Beheim Karlsen.
En hån
Jeg har omtrent null raushet med bruk av n-ordet. Ordet er avskyelig, og det vekker vemmelse og ubehagelige følelser i min kropp. Det er et ord jeg er godt kjent med, som jeg har fått kastet etter meg mange ganger.
Å fjerne n-ordet i forestillingen, anser jeg som en hån mot det marerittet Beheim Karlsen ble utsatt for. N-ordet er ikke lagt til for å krydre historien. Det hadde jeg ikke likt spesielt godt. Dette er snakk om en faktisk hendelse.
Når ordet nå er borte fra fortellingen, utsletter det en del av virkeligheten, en del av virkeligheten til Arve Beheim Karlsen.
Historien handler åpenbart ikke om meg. Likevel kjenner jeg på at det å fjerne ordet også fjerner noe av min erfarte virkelighet. Som at det er så vondt at vi ikke kan kaste lys på levde erfaringer.
Sant og ekte
Å snakke om rasisme uten å si n-ordet i sin fulle form, det kan man. Å skrive om Beheim Karlsens historie og sensurere en del av fakta, det er uhørt.
N-ordet er stygt, hjerterått og mange har svært vonde erfaringer knyttet til ordet, meg selv inkludert. Virkeligheten kan være brutal.
At enkelte i publikum kunne kjenne på eget ubehag da ordet ble ytret, kan jeg godt forstå. Når det er sagt, synes jeg ikke publikum skal skånes for det Arve ble utsatt for.
Når en først har valgt å formidle Arve Beheim Karlsens historie, på vegne av han, så vær så vennlig å fortelle den sant og ekte.
Rasisme er stygt. Hvis en kjenner på det som publikummer, så kan en tenke seg hvor jævlig Beheim Karlsen hadde det den dagen det hele skjedde.
«Drep den negeren», fikk Beheim Karlsen slengt etter seg i det han ble jaget i det som skulle bli hans død.
Publikum kan faktisk velge å forlate salen, Beheim Karlsen er ikke her lenger.
