UiT forsømmer sitt ansvar

Jeg vil utfordre Dag Rune Olsen til å presentere nye, tungtveiende argumenter for å ikke bryte bånd med akademiske institusjoner og næringsinteresser som direkte bidrar til folkemordet Israel begår i Gaza, skriver Anna Loppacher i dette innlegget.
Foto: Israel Defence Forces
Israel begår et ytterst veldokumentert folkemord mot palestinere i Gaza. Eksperter på folkerett er helt tydelig på at ikke bare stater, men også offentlige institusjoner, som universiteter, har et særskilt ansvar for å hindre folkemord og andre grove folkerettsbrudd.
Anna Loppacher

Sammen med kolleger har jeg prøvd å presse UiT Norges arktiske universitet til å leve opp til dette ansvaret gjennom å innføre akademisk boikott mot Israel, avslutte innkjøpsavtaler med problematiske leverandører, og støtte de palestinske akademikerne som har overlevd det som omtales som educide – at akademiske institusjoner bevisst angripes, og ansatte og studenter drepes.

Argumentene vi ansatte og studenter har blitt møtt med, har vært uklare og i liten grad overbevisende. Sammen med tendenser til trenering i behandlingen av våre forespørsler og påståtte misforståelser som fremstår som uredelige, oppfatter jeg det hele som en skinnprosess.

Bl.a. har rektor Dag Rune Olsen argumentert med at boikott er illegitimt fordi Israel, som alle andre stater i verden, har rett til å ha en hær. All den tid dette aldri var vårt argument, det er en konkret hærs handlinger som skal observeres, og om nødvendig sanksjoneres. Overfor Russland argumenterer ingen med at den russiske staten har rett til å ha en hær som alle andre stater og derfor bør de ikke sanksjoneres.

Sammenligningen med Russland er relevant i flere sammenhenger. Hovedargumentet fra rektor mot våre forespørsler har vært akademisk ytringsfrihet – all den tid vi aldri har oppfordret til boikott av israelske enkeltakademikere. I møter har rektor til og med nevnt at den akademiske boikotten av Russland er problematisk med tanke på ytringsfrihet, uten at jeg kan se at det har blitt ytret offentlig.

Noen uker etter våre møter med rektoratet, reiser to professorer fra UiT til Russland, som enkeltpersoner og helt i tråd med regelverket. Det blir på tross av det skandale i media, og rektor gir uttrykk for at denne reisen var svært uheldig. Hvor blir det da av forsvaret for den akademiske ytringsfriheten?

UiTs posisjon og rektors argumentasjon for en slik forskjellsbehandling fremstår som svak, dårlig begrunnet, og bidrar til å svekke universitetets omdømme. Jeg vil utfordre Dag Rune Olsen til å presentere nye, tungtveiende argumenter for å ikke bryte bånd med akademiske institusjoner og næringsinteresser som direkte bidrar til folkemordet Israel begår i Gaza. For nå fremstår både akademisk ytringsfrihet og gjeldende regelverk å ikke være så viktig for UiT.