Retten til familieliv trues for enkelte grupper av barn!
Ett av forslagene i høringsnotatet er å innføre tilleggsvilkår både i utlendingsloven § 43 – familiegjenforening mellom barn med opphold etter §28 (asyl) eller §34 (kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon) og barnets foreldre og søsken og i §44 og 45 (familiegjenforening med barn som er norsk borger). Det foreslås i §43 å stille krav om at referansepersonen ikke er gift eller samboer på vedtakstidspunktet for familiegjenforening, og at dersom en av barnets foreldre har oppholdstillatelse i Norge skal det være et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med her-boende forelder. Samme vilkår om at barnet i Norge ikke har ektefelle eller samboer i Norge foreslås også lagt inn i §44 og §45.
MiRA-Senteret er svært kritiske til at det nå foreslås å stille enda flere vilkår for familiegjenforening både for barn med opphold på bakgrunn av asyl, kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og barn som er norske borgere. Endringene som nå foreslås føyer seg inn i rekken av en rekke andre innstramninger i utlendingregelverket som begrenser retten for familieliv for enkelte grupper og er i strid med internasjonale forpliktelser.
De nye vilkårene vil hindre både barn og voksne fra å opprettholde familieliv og vil bidra til at flere barn vokser opp uten kontakt med en eller begge foreldre.
De nye vilkårene vil hindre både barn og voksne fra å opprettholde familieliv og vil bidra til at flere barn vokser opp uten kontakt med en eller begge foreldre. Forslaget vil også bidra til økt stigmatisering av enkeltmennesker og grupper basert på kjønn og geografisk opprinnelse og til å skape et skille mellom ulike grupper av barn i Norge. Barn som har rett til familieliv og barn som kun har rett til familieliv, etter at en rekke lovpålagte vilkår er innfridd.
Barnets beste må sikres på andre måter enn å nekte opphold!
Departementet foreslår i høringsuttalelsen også å presisere i loven at retten til familiegjenforening med enslig mindreårig flyktning ikke gjelder dersom gjenforening ikke er til barnets beste. Som bakgrunn for viktigheten av endringene har statsråd Emilie Enger Mehl uttalt at dette er en løsning på UDI sine erfaringer knyttet til at «enkelte barn ikke ønsker å bo sammen med foreldrene når disse kommer til Norge» og at forklaringen kan være at «de har opplevd eller frykter mishandling, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller andre overgrep fra egen familie».
MiRA-Senteret er svært kritiske til at enkeltsaker som statsråden viser til skal stramme inn lovverket for en hel gruppe. Dette er generaliserende. Barnets beste skal veie tungt i alle saker som berører barn og det må derfor heller sikres at det gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt sak, der det vurderes hvordan man kan sikre barnets beste. En rekke saker har dessverre vist at det ikke blir gjort vurderinger basert på individuelle vurderinger, men heller beslutninger basert på stereotypiske antagelser av hva ulike grupper av barn, basert på deres eller foreldrenes opprinnelsesland.
MiRA-Senteret mener også at problemstillinger som; mishandling, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og overgrep må jobbes med på en helhetlig måte, uten at barn i de saker der dette er tilfelle blir «straffet» dobbelt ved å bli fratatt sin rett til familieliv på permanent basis. Norge jobber i alle andre saker der barn er berørt etter en målsetning om at kontakt og muligheten for samvær med sine foreldre i de fleste tilfeller er til barnets beste og da må dette også være tilfelle i saker som berører enslige mindreårige asylsøkere.
Mangelfull utredning og vektlegging av internasjonale forpliktelser
Retten til familieliv er vernet om i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Barns rett til familie følger av Barnekonvensjonens artikkel 9, 10 og 16. Både Europakonvensjonen og Barnekonvensjonen er ratifisert av norske myndigheter og tatt inn i Grunnloven.
Dette er inngrep som fører til varig familiesplittelse som klarest strider mot retten til familieliv.
Norge står dermed ikke fritt til å regulere familieinnvandringen kun basert på «innvandringsregulerende hensyn», men må sikre at krav og betingelser som stilles til søkere ikke krenker søkerens rett til familieliv. Det er inngrep som fører til varig familiesplittelse som klarest strider mot retten til familieliv. Likevel ser man at varig familiesplittelse ofte er den reelle konsekvensen av regelverket når kravene som setter for familieinnvandring skal kunne innvilges stadig skjerpes inn.
MiRA-Senteret mener det er kritikkverdig at departementet henviser til både EMK artikkel 8 og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter, uten å utrede nærmere de særlige detaljene på en etterprøvbar måte.
Les hele høringsuttalelsen til MiRA-Senteret her!
