Foto: David Jensen / UiT
- UiT har et begrenset handlingsrom - 25.09.2024
I et nylig innlegg i Utrop utfordres jeg til å «presentere nye, tungtveiende argumenter for å ikke bryte bånd med akademiske institusjoner og næringsinteresser som direkte bidrar til folkemordet Israel begår i Gaza». Her er det behov for å redegjøre for noen faktiske forhold.
Jeg har hatt flere møter med både ansatte og studenter ved UiT om situasjonen i Gaza. Jeg har opplevd møtene som konstruktive, men jeg må repetere mitt budskap fra disse samtalene: Handlingsrommet for universitetene i Norge er lite i situasjoner som denne.
La meg først klargjøre at UiT har ingen avtaler med israelske universiteter, og vi har heller ingen planer om å inngå slike avtaler.
Akademisk boikott er imidlertid ikke aktuelt, da det vil bryte med UiTs lovpålagte oppgave å verne om akademisk frihet for vår ansatte.
UiT følger The International Science Council (ISC) sin posisjon om å ikke støtte akademisk boikott som nekter akademikere ressursene og mulighetene de trenger for å nå sine akademiske mål. Samtidig jobber vi og ISC resolutt for ytringsfrihet og anerkjenner verdien av fredelig protest og demonstrasjoner.
Akademisk frihet innebærer at ansatte og studenter selv skal kunne bestemme hvem de vil samarbeide med og hvordan. Universitetene har en forpliktelse til å støtte opp om ytringsfrihet som en menneskerett og legge til rette for rasjonelle og ansvarlige diskusjoner. Vi kan ikke pålegge forskere å avbryte lovlig samarbeid. Forskningen må være fri, selv om UiT som arbeidsgiver har et ansvar for å lede og veilede ansatte i tråd med gjeldende regler, lovverk og geopolitiske realiteter.
Anskaffelser og innkjøp foretatt av UiT skal gjennomføres i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det betyr blant annet at når vi i vår strategi for anskaffelser mener at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas, så skal dette gjøres i samsvar med lov og forskrift. Det er derfor ikke mulig å ekskludere leverandører på grunnlag av nasjonal tilhørighet eller eierskap. Her er loven klar på at leverandøren har rett til å bli vurdert. Så vil det gjennom innkjøpsprosessen avdekkes om det foreligger brudd som innebærer at man kan avvise dem som tilbyder av en tjeneste.
For ordens skyld, vil jeg presisere at UiT i dag ikke har noen avtaler med israelske leverandører.
UiT vil framover fortsette å holde dialog med øvrige virksomheter i UH-sektoren, i tillegg til DFØ / Statens innkjøpssenter og Sikt, som begge inngår avtaler på vegne av sektoren. Vi vil fortsette å bidra til å sette fokus på både problemstillingen og mulighetsrommet.
Forfatteren av det opprinnelige innlegget i Utrop har henvendt seg direkte til medlemmer av UiT sitt styre. Styret fant etter en kort diskusjon i et styremøte i juni, at det ikke var aktuelt å vurdere verken akademisk boikott eller innkjøpsboikott.
Vårt fokus er på hva vi som norsk universitet kan gjøre for å hjelpe den palestinske befolkningen i en svært krevende og etter hvert desperat situasjon. På kort sikt, og mens krigshandlingene pågår, er det to områder hvor universiteter virkelig kan bidra:
- Ta imot akademikere på flukt under Scholars at Risk (SAR). Svært mange universiteter fra land representert i AHLC (Ad Hoc Liaison Committee) er med i dette nettverket og stiller til veie midler for å ta imot akademikere for en kortere eller lengre periode i påvente av normalisering i eget land. Flere universiteter i Norge har etablert en tilsvarende ordning i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina. I forbindelse med krigen i Gaza dobler UiT tilskuddet til ordningen, slik at den også kan favne palestinske forskere og studenter. Rektoratet har også hatt samtaler med Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiT, og det er enighet om at SAR-ordningen må fungere godt og etter hensikten.
- Universitetene i Gaza er ikke operative som følge av krigshandlingen. Det betyr at utdanningen er avbrutt for de studentene som ikke har kunnet flykte ut av Gaza. UiT har rikelig erfaring med digital undervisning. Vi kan dermed tilby digital utdanning for de som fortsatt oppholder seg i krigsherjede områder og da gjerne i samarbeid med universiteter i AHLC-landene.
På lengre sikt vil det være avgjørende å gjenoppbygge akademiske institusjoner. Det vil være tidkrevende og fordrer økonomiske midler; det vil imidlertid trolig være tilgangen på akademiske ressurser som i størst grad vil være en begrensende faktor.
Akademiske institusjoner som UiT kan i en slik fase bistå med opplæring av akademikere, tilby digital utdanning i en overgangsperiode, bidra med lærerkrefter i en oppstartsfase, i tillegg til bistand ved planlegging og oppbygging av institusjoner. Her utfordrer vi AHCL og det norske lederskapet av AHCL.
