- Derfor strammer vi inn for ukrainske flyktninger - 03.10.2024
Siden krigen i Ukraina brøt ut, har vi hatt en ordning hvor alle som flykter til Norge fra Ukraina automatisk får asyl. Nå endres den ordningen.
UDI vurderer nå at flere områder i Ukraina regnes som trygge, mens andre områder fortsatt er hardt rammet av krigen.
Regjeringen strammer derfor inn ordningen med kollektiv beskyttelse slik at den ikke gjelder for områder som defineres som trygge. Per i dag er dette seks områder.
Det betyr at personer som eventuelt kommer til Norge fra disse områdene, må søke om asyl på vanlig måte, og det betyr at de vil bli behandlet individuelt. De kan også risikere å få avslag dersom de ikke har et beskyttelsesbehov.
I Norge har vi klart å ta imot omkring 85 000 ukrainere så langt.
I Norge har vi klart å ta imot omkring 85 000 ukrainere så langt. Det har ikke kommet uten utfordringer, men vi har klart det med ro, med kontroll og med en vilje til å hjelpe i hele befolkningen, som vi er takknmelige for og som vi ønsker å bevare.
I dag gjør vi innstramminger for å kunne hjelpe de som faktisk har behov for det.
Vi gjør det for å opprettholde den brede støtten som har vært til den ukrainske flykningstrømmen i befolkningen i Norge.
I flere land ser vi at denne støtten slår sprekker fordi presset blir for stort.
Med endringene i dag vil ukrainere og asylsøkere fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere.
Innvandringspolitikken må være streng og rettferdig.
Vi kan ikke motta en uforholdsmessig stor andel fordrevne enn andre land som det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene.
Regjeringen har tidligere gjort flere innstramminger som har fått ned ankomstene til Norge.
Vi har strammet inn på trygd og ytelser, på tilbudet om innkvartering og registrering, og vi har stilt strengere krav til botid før man får nye rettigheter.
Vi har også begrenset adgangen til å reise frem og tilbake mellom Norge og Ukraina, for eksempel på ferie.
Andelen ukrainere som kom til Norge gikk ned etter disse innstramingene , men har nå begynt å øke igjen.
Vi ser også at det kommer andre grupper til Norge enn det det har gjort tidligere. I begynnelsen av krigen kom det klart flest kvinner og barn. Nå ser vi at en større andel av dem er menn, og mange av dem er i stridsdyktig alder.
Derfor strammer vi nå inn enda mer.
En betydelig økning av flere ukrainske flyktninger til Norge vil være langt vanskeligere å håndtere på en god måte, enn det det har vært å håndtere de var har tatt imot så langt.
Når det gjelder trygge områder, så er det UDI som vurderer hvilke områder som til enhver tid er trygge, og dette er en vurdering som skjer løpende.
Med de forskriftsendringene regjeringen gjør i dag, så vil kollektiv beskyttelse følge UDIs løpende vurderinger, og altså ikke gjelde for de områdene som til enhver tid defineres som trygge dersom ukraineren søker i dag. Per nå har UDI definert seks fylker vest i Ukraina som trygge for retur. Det er Lviv, Volyn, Zakarpattija, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne, og UDI følger fortløpende med på dette, og jobber også fortløpende med å vurdere om det erflere områder kan anses som trygge.
Ifølge UDI, vil et trygt område bety at ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og at Russland eller opprørsgrupper har liten eller ingen kontroll, og at det er et lavt antall sikkerhetshendelser og sivile tap.
Ordningen med kollektiv beskyttelse innførte vi for å kunne håndtere et stort antall flyktninger fra Ukraina i en massefluktsituasjon. Som kjent er ordningen tidligere bruk under krigene i Boznia-Herzegovina og Kosovo på 90-tallet.
Vi viderefører ordningen for ukrainere fra de utsatte områdene fordi det fortsatt pågår brutale kamper i Ukraina
Vi viderefører ordningen for ukrainere fra de utsatte områdene fordi det fortsatt pågår brutale kamper i Ukraina, og sikkerhetssituasjonen er kritisk for veldig mange mennesker.
Samtidig mener regjeringen nå at de som kommer fra områder hvor UDI har vurdert at sikkerhetssituasjonen ikke er like alvorlig, ikke uten videre, eller automatisk, bør gis beskyttelse i Norge. De vil altså ikke automatisk få beskyttelse i Norge, men vil få en konkret og individuell vurdering av sitt beskyttelsesbehov.
Innstrammingen gjelder ikke for personer som allerede har kollektiv beskyttelse i Norge.
Så vil jeg til slutt si at Norges støtte til Ukraina ligger fast. Regjeringen har varslet at Nansen-programmet, som er omfattende, vil løpe til 2030. Vi støtter Ukrainas forsvarskamp på mange måter, blant annet med våpendonasjoner, med humanitær bistand, som er viktig, for eksempel for vannforsyning, infrastruktur, strøm til dem som er hardt rammet i Ukraina. Den støtten vil vedvare, og den er også minst like viktig for å hjelpe ukrainere som trenger det i deres kamp mot Russland, som en fiendtlig invasjonsherre.
