I Kairo traff jeg nylig tidligere karrierediplomat Hesham Youssef, som nå er ansvarlig for Israel- og Palestina-analysene, i sin rolle som rådgiver ved US Institute of Peace, i D.C.
Youssef er en av verdens fremste forskere på konflikten i dag, og har gode kontakter og kollegaer, både fra regjeringene i Israel og i Palestina. Temaet for samtalen vår var selvsagt Israel og Palestina, og prognosene hans for situasjonen for den videre utviklingen.
Det blir mye verre, fra begge sider og fra begge hold, følr det kanskje kan bli bedre, sa han med en gang.
Det at det blir mye verre har han helt rett i, slik vi så nylig da Israel angrep Sør-Libanon, etter at de også utførte de grusomme walkie-talkie-eksplosjonene de hadde plantet for to uker siden.
Nå har Hezbollah kun blodsmak og aggresjon i blodet, det er det eneste som ligger igjen etter et år med angrep og massakre, sier Youssef.
Men, selv med dette dystre bildet, mener Youssef at det finnes håp i enden av tunnelen:
Når Netanyahu nettopp erklærte at han er lederen av regionen, av Midtøsten, fikk flere land nok.
Israel ødelegger for hele regionen
Landene rundt Israel er blitt negativt påvirket siden starten av krigen og er blitt svakere økonomisk. Nå har de fått nok. Deriblant, Saudi-Arabia sin kronprins Bin Salman – som nylig sa at han ikke vil anerkjenne Israel uten at det finnes en palestinsk stat: ‘Kongedømmet kommer ikke til å anerkjenne Israel om ikke Palestina også anerkjennes og fordommer hatet og mordet paa det palestinske folk. Kongedømmet vil ikke slutte sitt arbeid for at Palestina blir en uavhengig stat med Øst- Jerusalem som sin hovedstad. Kongedømmet kommer ikke til å ha diplomatiske relasjoner til Israel, hvis ikke det skjer. Det er ikke det at alle landene direkte vinner på at Israel stopper bombingen av palestinerne, men empatien og angeren for at ting ikke har skjedd tidligere, vekker statsledere til handling.
Saudi inspirert to-statsløsning
Bin Salman har lenge jobbet for en to-statsløsning og en uke før angrepet startet – for et år siden akkurat, var Saudi Arabia nesten klar til å normalisere sitt forhold til Israel. I dag, ett år senere, har Israel tydelig vist både Bin Salman, men også resten av verden at han (Netanyahu) aldri hadde noen plan om å tillate for en to-statsløsning, men istedenfor lenge hadde en plan om aa tar for seg territorier, og gjøre dem israelske, til og med utenfor Palestina – slik Israel nå gjør i sør Libanon.
Spørsmålet videre er ifølge Youssef, hvor lang tid det vil gå for Israel å kaste inn håndkle fullstendig? Med andre ord, når vil brutalitetene til Israel nå en topp – der selv ikke Israel sine egne soldater gidder mer. En må bare håpe på at intern desertering, plus press fra andre land i regionen, som vil føre til at Netanyahu kaster inn håndkleet. Men alt tyder på at han ikke vil gi seg uten en blodig kamp.
Saudi Arabia bygger ut enorme prosjekter om dagen, samt verdens største byggeplass ved grensen til Jordan i Nord-Vest. Men, slik Youssef sier, er det få turister som vil reise til Midtøsten og til Rødehavet, hvis krigen herjer. Det blir umulig for Saudi Arabia i lengden. Motivet til nabolandene er derfor todelt. Aa faa en slutt paa galskapen til Netanyahu, samt stabilisere regionen mest mulig. Egypt, Syria, Jordan og Saudi Arabia forblir altfor utrygge og ustabile land å besøke for turister, så lenge Israel herjer like ved.
Nabolandene vil igangsette tiltak
Tanken er at arabiske land selv innser at toppen for kynisme og arroganse er nådd, og igangsetter militærmakt mot Israel. Med valget i USA snart, der Netanyahu støtter seg på at Trump vil vinne og støtte ham, vil være en avgjørende faktor. Taper Trump, faller Netanyahu sin støtte delvis bort. Igangsetter nabolandene til Israel militære eller andre former for press, kan det bety slutten på Israel sin aggresjon.
Hezbollah vil kunne eskalere krigen fra sin side, med backing fra Iran, men det vil på et slikt tidspunkt være helt uinteressant for andre land i regionen å gå inn for et blodbad.
To be continued.
