Nyanser er nøkkelen

Torsdag 26. September 2024 på NRKs «Debatten» møtte Abid Rajas kritikk av islam, kritikk på direkten. Jeg er en av dem som kjenner meg igjen i mye av det som ble sagt av flere av deltakerne. Riktignok savner jeg nyanser. Med en bachelor i studieprogrammet «Religion og Samfunn» fra Teologisk Fakultet på UiO og en pågående master i sosialantropologi, hvor vi drilles i å hele tiden ha et reflektert forhold til vår posisjonslitet, altså holdningene vi sitter med grunnet våre erfaringer, skremmer det meg at Norges politikere ikke evner det samme.

Jeg savner et skille mellom og en bevissthet rundt kultur og religion. Muslimer er ikke én størrelse og man må passe på at muslimer ikke blir ansett som en homogen gruppe, for eksempel. Jeg kjenner, i mangel på et bedre beskrivende ord, «stereotypisk norske» som har konvertert til islam, og jeg kjenner veldig troende muslimer som lett ville falt innunder kategorien «innvandreropprinnrinnlelige» som går på ski og tur i skogen. Jeg savner en bevissthet rundt at en religion ikke definerer hvordan man er i samfunnet generelt. Kultur derimot, er en annen sak. Derfor blir det feil å sette merkelappene «Islam» og «Muslimer» på slike kulturelle fenomener. Dette burde kommet tydeligere frem gitt Rajas maktposisjon.

Raja og hans posisjonslitet, eller bakgrunn er viktig i norsk politikk, nettopp derfor er det så avgjørende at han reflekterer mer over forskjellige ståsteder enn sin egen, og klarer å løfte seg ut av sitt eget ståsted. Jeg jobber med dette selv for masteren min. Da skulle det bare mangle at han må klare det som en av Norges mest innflytelsesrike politikere.

Det skremmer meg at Raja som er så kunnskapsrik og innflytelsesrik på denne måten hopper bukk over både Norges politiske visjon om det livssynsåpne samfunn og at levd religion er nyansert. Det er  skremmende at mennesker med maktposisjoner ikke reflekterer fordi dette blir hørt på, og trodd på av de som  «kjøper» at muslimer er en størrelse. Derfor er det skremmende at det ikke reflekteres mer rundt forskjellen mellom religion og kultur på så høyt politisk nivå. Det er skremmende at en annen meddebatant og minister kan hevde at vi lever i et livssynsnøytralt samfunn, når Norge, i motsetning til for eksempel Frankrike, jobber for et livssynsåpent samfunn, altså å tilrettelegge for utøvelsen av forskjellige livssyn i praksis.

Jeg holder sterkt ved at Norge kan bli et land med jødisk-kristen-muslimsk kulturarv, da disse religionene bygger på hverandre og er likere enn en tror hvis msn løfter blikket høyere enn kulturene religionene ofte utspilles i. Dette er utfordrende men ikke umulig. Hvorfor reflekteres det ikke mer rundt en norsk islam? Og hvorfor tas det ikke et så enkelt grep som Raja og andre deltakere gjør noen ganger men ikke gjennomgående, å bruke termer som «generalisert sett» eller «noen muslimer» for eksempel?

Det er paradokset at privilegiet Abid Raja har ved å stå i den friheten han nå gjør, har gjort at  holdningene hans uttrykkes mer ensrettet.

Igjen hvor er nyansene i denne debatten? Hvor blir det av holdene i argumentene og statistikken, og refleksjon rundt det faktumet at statistikken også forteller en historie og ikke er nøytral? En slik nyansert refleksjon var fraværende med få unntak som viste til faktiske kilder. Hvor ble det av nyansene som levde mennesker opplever hver dag; om det så er høytid eller hverdag ? Hvor ble det av sammenlikningen med andre religioner mer enn bare i overflaten?

Mangel på nyanser er skremmende, for å oppnå et mindre polarisert samfunn, må mennesker med avgjørende maktposisjoner gå frem som gode eksempler. Spesielt på slike debatter som denne fordi den blir hørt på av deg og meg, og av mennesker som bare har TVen på og overlater til politikere å tenke, engasjere seg i samfunnet og reflektere for seg. Med andre ord er en nyansert TV-debatt avgjørende fordi en slik type debatt som vi her så, snakker til så altfor mange mennesker som lar politikerne gjøre den viktige jobben engasjere seg i samfunnet, uten å selv delta. Jeg skulle gjerne sett at flere deltok, men når det ikke er tilfelle, må politikere gjøre jobben og jobbe for nyanser som er så viktig i kampen mot et mindre polarisert samfunn. Jeg er nok ikke den eneste som savner at Raja, blant andre går frem som et bedre eksempel.