- Hovmod står ikke for fall - 17.10.2024
- Når N-ordet blir borte, utsletter det en del av virkeligheten til Arve Beheim Karlsen - 12.09.2024
- «Adopterte og donor-unnfangede er unormale» - 12.12.2023
NRK publiserte 05. oktober saken om utenlandsadopsjon, Stjålet fra fødestuen. Saken omhandler blant annet meg, som ble kidnappet rett etter fødsel. Min biologiske mor fikk vite at jeg var dødfødt.
Sidsel Elie Aas, daglig leder i Adopsjonsforum, uttaler noe som gjør at jeg ser rødt.
«På generelt grunnlag mener Aas at hvis det har skjedd en kriminell handling før adopsjonen, betyr ikke det nødvendigvis at adopsjonen i seg selv er ulovlig.
– Kriminalitet er en sak for rettsvesenet i landet. Så lenge man har fulgt alle lover og regler og prøvd å finne barnets identitet og familie, er ikke adopsjonen ulovlig.»
Slik Aas uttaler seg, later det til å tro at hvis et barn eksempelvis har blitt kidnappet, så er det giverlandet sitt juridiske problem. Ikke Norge sitt. Det sier seg selv at det å kidnappe barn, for så å frigi dem til adopsjon, neppe kan sies å følge alle lover og regler. Vil ikke noe slikt kunne påvirke legitimiteten av det som skjer etterpå?
I Colombia er og var det sånn at en forelder ikke kan samtykke til å frigi barnet til adopsjon, før det har gått fire uker etter fødsel. Når et slikt samtykkedokument er signert før barnet er født, så er vel ikke det helt stuerent. Det hjelper heller ikke på saken at ens barn har blitt stjålet fra en og en får beskjed om at barnet er dødt og senere blir det gitt til adopsjon. Så kan en jo heller ikke adoptere bort døde barn.
I tilsynsrapporten «Informasjons- og tilsynsreise til Colombia», utarbeidet av Bufdir i 2017, s. 23, kommer det frem at selv Unicef er bekymret for at prosessene rundt samtykke ikke er god, knyttet til mødrehjemmene. Dette er altså i 2017, det er ikke svimlende lenge siden. Det er ingen grunn til å tro at det var mindre grunn til bekymring den gang da. Unicef påpeker videre risiko knyttet til private adopsjonsinstitusjoner i landet. De uttrykker bekymring for at institusjonene jobber med oppfølging av mødre, barnevern og adopsjon. Utfordringen er derfor at en kombinasjon av disse prosessene knytter risiko til adopsjonsprosessen.
Adopsjonsforum vil kanskje si at i disse dager samarbeider de direkte med ICBF og ikke direkte med private institusjoner. Men ICBF er ifølge rapporten fra 2017 involvert i institusjonene, men styrene ved institusjonene har likevel mye makt og tett kontakt med politikerne. Det er også ICBF som plasserer barna på institusjonene. Adopsjonskomiteene på de private institusjonene, har medlemmer fra aktuelle institusjon og fra ICBF.
Aas viser til at det uansett skal være meget bedre nå og viser til Haag konvensjonen for internasjonale adopsjoner og FNs barnekonvensjon.
Jeg skal ikke påstå at ratifisering av konvensjonene ikke har hatt noe effekt knyttet til utenlandsadopsjoner. Likevel har jeg til gode at noen av de som vifter konvensjonene fremfor seg, viser til hva som konkret har blitt bedre. Selv ikke Nigel Cantwell mener at systemet i dag holder mål. Han bidro blant annet til utforming av barnekonvensjonen og Haag konvensjonen. I samtale med meg, i min egenproduserte podkast, Adopsjon – et utvidet narrativ, uttaler han at selv ikke Haag konvensjonen sikrer slik den var tiltenkt.
Hvis alt faktisk er så mye bedre nå med tanke på lovverk, så betyr vel det samtidig at personer adoptert fra utlandet, før ratifisering av de aktuelle konvensjoner, var særs dårlig beskyttet. Altså har systemet, den gang da, lagt til rette for at grove feil kunne skje. Det kan ikke godtas. Det er menneskeliv det er snakk om. For eget vedkommende mener jeg at utenlandsadopsjon bør legges ned permanent også til tross for dagens lovverk.
Colombia er og har vært et land som ikke akkurat kommer særlig godt ut på korrupsjonsindeksen. I følge Transparency international skårer over 2/3 av landene på indeksen under 50 av totalt 100. 100 er lite korrupsjon og 0 er svært korrupt. I 2023, var Colombias score 40. Norge samarbeide med og legger sin lit til et land preget av høyt nivå av korrupsjon. Vel, det smaker ikke godt i min munn.
Til slutt er det min påstand at dersom en kriminell handling ligger til grunn for at det barn ble frigitt til adopsjon i utgangspunktet, så er nødvendigvis adopsjonen i seg selv ulovlig. Nå er ikke jeg jurist, det skal sies, men noe annet virker merkelig for meg.
Hovmod står ikke for fall hos adopsjonsforeningene. Ikke med det første.
Natalie Montaño
Sosionom