Foto: Flickr
- Cyberterrorisme - 25.10.2024
Cyberangrep er på ingen måte noe nytt. Allerede i 2010 ble verden vitne til Stuxnet-angrepet, et målrettet cyberangrep mot Irans atomprogram, som ødela rundt 20 % av de uransentrifugene som ble brukt i anrikningsprosessen. Dette markerte starten på en ny epoke innen krigføring, der sofistikerte digitale angrep erstattet konvensjonelle våpen. Angrepet i Libanon er en videreføring av denne taktikken, og fordi det denne gangen var sivile som betalte prisen, bør alarmklokkene ringe.
Israel har begått grove brudd på internasjonale lover, inkludert folkemord, barnedrap og målrettede attentater på politiske ledere. Nå kan cyberangrep føyes til listen over handlinger Israel anklages for å stå bak. Det vi var vitne til den 17. og 18. september, vil beskrives som cyberterrorisme av kommende generasjoner. Angrepet som hadde Hizbollah-medlemmer som mål, resulterte i at 37 mennesker mistet livet, inkludert to barn på 8 og 10 år. Over 3000 personer ble skadet. Angrepet rammet hele den libanesiske befolkningen.
Eksperter er fortsatt usikre på den nøyaktige årsaken til eksplosjonene. Det spekuleres i at eksplosjonene ble forårsaket av overopphetede litiumbatterier som følge av et cybervirus, eller at eksplosiver ble satt inn i utstyret og deretter ble det detonert ved hjelp av et cyberangrep. Uansett årsak, står én ting klart: Dette angrepet har eksponert en skremmende ny sårbarhet i vår stadig mer digitaliserte verden, og tanken på at noen er villige til å ty til en slik form for organisert voldsbruk som åpenbart har til hensikt å skape sterk frykt i befolkningen, er skremmende.
Teoretisk sett kan alt elektronisk utstyr bli forvandlet til våpen gjennom slike installasjoner. Elbiler, mobiltelefoner, smartklokker, øretelefoner, nettbrett, PC-er, TV-er og til og med dørklokker kan potensielt gjøres om til dødelige enheter. Cyberangrepet i Libanon kan få vidtrekkende konsekvenser for hvordan vi forholder oss til teknologi i hverdagen. Handelsavtaler vil etter dette måtte inneholde vurderinger knyttet til andre former for sikkerhet enn vi har vært vant til å bekymre oss for til nå.
Regjeringen har nettopp lagt frem en digitaliseringsstrategi som har til hensikt å gjøre Norge til det mest digitaliserte landet i verden. Støre lover en enklere og tryggere hverdag for folk, et mer konkurransedyktig næringsliv og en mer moderne offentlig sektor. Det er likevel ingen tvil om at vi er på full fart inn i en digital omstilling som også kan ha sikkerhetsmessige konsekvenser. Da tenker vi ikke bare på teknologiens sårbarheter som hacking eller datatyveri, men om angrep som fører til fysiske ødeleggelser og tap av liv. Etiske og sikkerhetsmessige vurderinger må etter terrorangrepet i Libanon gjøres på nye måter fordi ingenting automatisk kan regnes som trygt lenger. Israel har gått over en grense som i verste fall har satt en ny standard for hva man kan tillate seg i konflikter og krig. Norge og det internasjonale samfunnet må fordømme dette terrorangrepet og starte et internasjonalt arbeid som forbyr en gjentagelse. Pandoras eske må lukkes.
