Foto: Eva Alnes Holte
Av Maria Eva Orieta og Sapideh Sadeghi. Maria er født i Argentina, jobber som musiker og klubbleder på et kommunalt musikkverksted for barn og ungdom. Politisk aktiv i Rødt Gamle Oslo. Sapideh er fra Iran, sykepleier, palestinaaktivist, medlem Rødt Gamle-Oslo.
Oslo Rødt står nå overfor et valg av stortingsliste som i praksis innebærer et viktig politisk veivalg. Valget mellom sentrale politikere som Moxnes og Rana utgjør et reelt veiskille. Vi som ønsker en tydelig sosialistisk politikk med antiimperialisme i sentrum, velger å fremme Sofia Rana som kandidat, fordi hun tydeligst representerer den retningen Rødt må gå for å nå målet om et sosialistisk samfunn.
Vi som støtter Rana, ønsker at Rødt skal si et tydelig nei til Norges imperialistiske engasjement, som inkluderer alt fra Oljefondet til medlemskap i NATO. Vi trenger en kandidat som er aktiv i fagforeningsarbeid, antirasistisk og antifascistisk arbeid, og som støtter miljø- og fredsbevegelser. Ranas sterke engasjement i Palestinabevegelsen viser tydelig hvor hun står i spørsmål om imperialisme og internasjonal solidaritet.
Rana er mer enn en aktivist – hun er en synlig politiker i Oslo
Rana er mer enn en aktivist – hun er en synlig politiker i Oslo, som blir kontaktet av folk over hele byen i saker om alt fra antirasisme til byutvikling og naturvern. I likhet med Moxnes har hun nå sittet i to perioder i bystyret, og vi mener hennes erfaring og folkelige forankring gir henne et godt utgangspunkt som Rødts toppkandidat.
Folkemordet i Gaza det siste året har radikalt endret manges syn på verden, spesielt blant unge som ser imperialisme og kolonialisme som direkte trusler mot fremtiden vår. For mange har det blitt tydelig at de samme strukturene som bidrar til folkemord i Gaza også ødelegger vårt felles livsgrunnlag. Unge ser med kritiske øyne på Norges statlige investeringer i land som Sudan og Kongo, og krever at vi tar ansvar. Rødt må derfor kunne møte disse bevegelsene og stemmene med en tydelig antiimperialistisk linje som reflekterer deres krav om endring.
Mange vil kanskje mene at Moxnes også deler disse politiske standpunktene og derfor er et tryggere valg, særlig på grunn av sin erfaring etter to perioder på Stortinget. Selv om vi verdsetter denne erfaringen, mener vi at han best kan gjøre en innsats for partiet utenfor Stortinget, da vi opplever at han ikke lenger er en troverdig tillitsvalgt som kan representere en like radikal linje som før. Det er også viktig å se helheten i lista og politikken kandidatene står for.
Den 11. juni inngikk alle partiene på Stortinget, inkludert Rødt, et forsvarsforlik som sikrer en langsiktig plan for Forsvaret. Gjennom dette vedtaket har et samlet Storting forpliktet seg til å binde opp hele 1 635 milliarder kroner til militæret over de neste tolv årene. Denne opprustningen vil nødvendigvis gå på bekostning av velferden og svekke Norges evne til å gjennomføre nødvendige klima- og miljøtiltak.
Når vi diskuterer toppkandidater i Oslo Rødt, blir Seher Aydar, som er nominert til 1.-plass, sjelden nevnt. Vi mener at både Moxnes og Aydar, som begge sitter på Stortinget, har tatt politiske valg – som å støtte våpenleveranser til Ukraina og forsvarsforliket – som strider med Rødts antiimperialistiske prinsipper. Når Rødt støtter opprustningen, gir de indirekte støtte til selskaper som tjener på krig og svekker Palestinabevegelsens sak. At våpenselskapene Oljefondet er investert i øker i verdi som følge av global opprustning – inkludert Norges egen – har fått altfor lite oppmerksomhet.
Som Palestinaaktivister og medlemmer av Rødt opplever vi det som problematisk at stortingsrepresentantene våre fra Oslo på den ene siden støtter Palestina, men samtidig bidrar til vedtak som styrker Israels våpenindustri. Israel spiller en nøkkelrolle i utvikling av våpenteknologi, og all opprustning innebærer direkte eller indirekte støtte til landet.
Forsvarsforliket fremstilles av representantene Aydar og Moxnes som en styrking av «norsk forsvar». Vi mener at troen på et uavhengig norsk forsvar er ønsketenkning – Norges forsvar er dypt integrert i NATOs militærmakt og fungerer som en del av den imperialistiske strukturen.
Dersom Aydar står på 1.-plass og Rana på 2.-plass, kan det være et kompromiss vi kan akseptere. Helst skulle vi likevel valgt en politiker som er tydeligere i Oslo-politikken og mer konsekvent i vår antiimperialistiske retning.
Palestinabevegelsen handler ikke bare om støtte til palestinerne, men er del av en bredere bevegelse mot rasisme, militarisme og imperialisme. En voksende bevissthet i befolkningen viser at vi trenger en tydelig front mot rasisme, imperialisme og militarisme. Sofia Rana er en person mange i denne bevegelsen har tillit til. Hvis hun ikke står øverst på lista til Rødt Oslo, vil det bli vanskelig for oss å forklare for potensielle velgere hvorfor partiet ikke har enp rogressiv, antiimperialistisk kandidat i topposisjon.
