Foto: Benson KUA/Flickr
Medforfattere:
Thomas Syvertsen, styreleder Skeiv Verden
Mads H. Almaas, Generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver/talsperson Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Skeiv Verden og NOAS er dypt bekymret over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å redusere antall kvoteflyktninger fra 1000 til 200 mennesker. Reduksjonen står i sterk kontrast til Norges internasjonale forpliktelser og rammer de aller mest sårbare flyktningene. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har gjentatte ganger påpekt at de mest sårbare flyktningene, som ofte er utsatt for vold, forfølgelse og alvorlige menneskerettighetsbrudd i nabolandene de har flyktet til, har et akutt behov for trygghet og gjenbosetting. Videre anslår UNHCR at i 2025 vil 2,9 millioner flyktninger ha behov for gjenbosetting, og Norges svar på denne økningen bør være styrket engasjement og mer solidaritet – ikke en stor reduksjon.
Norge rammer de mest sårbare hardest
Kutt i antall kvoteflyktninger går på bekostning av de mest sårbare; skeive, kvinner utsatt for kjønnsbasert vold, og andre som ikke er trygge som flyktninger i vertslandene. Skeive er utsatt for vold og forfølgelse i land der homofili er kriminalisert. Ifølge ILGA er det fortsatt 61 land med lover som kriminaliserer homofili, mange av disse landende er vertsland hvor skeive flyktninger befinner seg.
For skeive flyktninger er en trygg rute gjennom kvoteflyktningeordningen ofte eneste alternativ til et liv utenfor fare. I konfliktområder eller land med systematisk undertrykkelse har skeive få muligheter til å flykte på egen hånd. Uten en solidarisk og human flyktningpolitikk fra land som Norge, vil mange av dem bli etterlatt i en tilværelse preget av kontinuerlig frykt, vold og marginalisering. Norge har et ansvar for å beskytte dem.
Regjeringen setter flyktninggrupper opp mot hverandre
Regjeringen begrunner kutt med press på mottaksapparatet som følge av flyktninger fra Ukraina. Det betyr i realiteten at grupper settes opp mot hverandre. Selvfølgelig kan Norge hjelpe ukrainere uten å redusere antall kvoteflyktninger.
Siden 2021 har UNHCR bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktninger årlig.
En slik anmodning vil gi utsatte grupper et sted å bygge nytt liv, samtidig som det opprettholder Norges sterke humanitære tradisjon. Når kvoteflyktninger får muligheten i Norge, gir det disse personene en reell sjanse til å etablere seg på nytt og bidra til samfunnet. Vår erfaring er at mange av de blir viktige ressurser i samfunnet. En av de ansatte i Skeiv Verden kom til Norge som kvoteflyktning i 2016. I dag er han norsk statsborger og en viktig ressurs som leder for teamet som jobber med kompetanseheving om Skeiv Verdens målgrupper for både asylmottak, voksenopplæring og videregående utdanning.
Norge må holde løftet om humanitær støtte
Norge har gjennom konvensjoner og menneskerettighetsforpliktelser lovet å støtte verdens mest sårbare. Hurdalsplattformen beskriver kvoteflyktnings ordningen som den «tryggeste og mest rettferdige ordningen» for å sikre beskyttelse for de som trenger det mest. Regjeringen Solberg vedtok en endring i nasjonale retningslinjer for kvoteflyktninger slik at den særlige sårbare gruppen LHBTIQ-flyktninger nå tilhører en prioritert gruppe. Hvordan skal Norge gjennomføre denne prioriteringen når antallet mennesker skal reduseres til 200 per år?.
Norge har en stolt tradisjon for å stå opp for mennesker i nød, og kvoteflyktningordningen er en av de mest robuste måtene vi gjør det på. Det Regjeringen nå foreslår er å snu ryggen til mennesker som trenger oss mest. Vi ber regjeringen i anstendighetens navn å øke kvoten til det UNHCR ber om, og fortsetter å prioritere de som oppfyller kriterier for særlig sårbarhet, inkludert LHBT+-flyktninger. Dette er et spørsmål om å leve opp til verdiene Norge er kjent for.
