Mange som lever med funksjonsnedsettelser møter daglig utfordringer som kan hindre dem i å følge sine drømmer om utdanning og karriere. Helseproblemer, både fysiske og psykiske, kan være en stor byrde, men det er mulig å finne løsninger. Med riktig tilrettelegging og støtte kan personer med funksjonsnedsettelser overvinne barrierene og lykkes på lik linje med alle andre. ‘
Dette innlegget belyser nødvendigheten av tilpasninger i utdanning og arbeidsliv, og hvordan samfunnet kan bli mer inkluderende for alle.
Hannahs historie i NRK, om å måtte sette utdanningsplanene på vent på grunn av sykdom, belyser en virkelighet som mange med funksjonsnedsettelser og helseutfordringer kjenner seg igjen i. Dette er en utfordring som går langt utover det fysiske – psykiske helseproblemer og det emosjonelle presset som følger med en sykdom kan være like begrensende, om ikke mer, enn de fysiske symptomene. For de av oss som har en funksjonsnedsettelse, er det ikke bare de praktiske barrierene som hindrer oss, men også det mentale og følelsesmessige presset som kan følge med å ikke kunne oppnå det man ønsker i livet.
Mange med funksjonsnedsettelser opplever at samfunnet ikke er tilrettelagt for deres behov
Det er viktig at vi ser på denne problematikken i et bredere perspektiv. Mange med funksjonsnedsettelser opplever at samfunnet ikke er tilrettelagt for deres behov, hverken når det gjelder fysiske rammer eller emosjonell støtte. Mange arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner mangler fleksibilitet i tilretteleggingen som gjør det mulig for oss å delta på like vilkår. Ofte handler det ikke om en fysisk hindring, men om at omgivelsene – både i arbeid og utdanning – ikke er designet for å støtte den funksjonsmessige variasjonen vi har.
Det finnes mange eksempler på hvordan tilrettelegging kan gjøre en stor forskjell i livene våre. Teknologiske hjelpemidler som forenkler studier eller arbeidsoppgaver, tilpassede arbeids- og studieplasser, samt fleksible arbeidstidsordninger kan være løsninger som gjør det mulig for oss å forfølge våre ambisjoner. Men det krever en endring i hvordan samfunnet ser på funksjonsnedsettelser og en større forståelse for at vi ikke nødvendigvis trenger å “sette livet på vent” dersom vi får de riktige verktøyene og støtten.
Det er også viktig å huske på at de fleste med funksjonsnedsettelser er sterke og tilpasningsdyktige. Selv om helseutfordringer kan sette oss på prøve, finner mange av oss alternative måter å navigere i hverdagen på, og vi har evnen til å oppnå våre mål – ofte på kreative og unike måter. Det er viktig å fokusere på disse styrkene og ikke bare på de barrierene vi møter. Vi bør ikke la sykdom og funksjonsnedsettelser definere hva vi kan oppnå, men heller bruke våre erfaringer til å utvikle løsninger som også kan gagne andre.
Å skape et samfunn der vi alle kan delta på like vilkår, krever at vi tilpasser oss hverandres behov – både de fysiske og de psykiske. La oss åpne opp for løsninger som lar mennesker som Hannah og mange andre med funksjonsnedsettelser ikke bare overleve, men trives.
