- Hiv-krisa er ikke død, den har bare flyttet seg - 01.12.2024
- Glitter, glam og skeive på flukt - 30.06.2024
Medforfatter: Rahwa Yohaness, redaktør for Afrika.no
AIDS viste seg å være siste stadium av hiv, en infeksjonssykdom der immunsystemet svekkes. Hiv smitter ved blodsmitte, men smitter mest effektivt ved bruk av sprøyter eller analsex. Det skeive miljøet og rusavhengige opplevde derfor økt stigmatisering, og sto i stor grad alene i en epidemi, uten at de hadde tilstrekkelig kunnskap om hvorfor de ble syke, eller hvordan de kunne beskytte seg.
De som lever med hiv i Norge i dag har tilgang på medisiner som gjør at viruset ikke utvikler seg, og ikke smitter. Også de som er hiv-negative, men som er i risikogruppen for å få hiv, kan få medisiner som gjør at de ikke smittes (PrEP). Det er fortsatt utfordringer og stigma knyttet til å leve med hiv, men det er ikke tvil om at det har blitt mye lettere nå enn det var under aids-epidemien. Slik er det imidlertid ikke over alt.
UNAIDS anslår at mellom 40 og 50 millioner mennesker verden over er smittet av hiv, over 60 % av dem i Afrika sør for Sahara.
I dag har de fleste, i alle fall i det skeive miljøet, kunnskap om hvordan man best kan beskytte seg mot hiv-smitte. Dette er takket være mye fokus på tryggest mulig sex, både innad i det skeive miljøet og fra regjeringer vi har hatt oppgjennom. Kunnskap, i samsvar med medisiner, gjør at færre blir smittet, og enda færre dør.
Ifølge UNICEF utgjør ungdom og unge en økende andel av personer som lever med HIV verden over. Bare i 2023 ble 360 000 ungdommer mellom 15 og 24 år smittet med HIV, hvorav 140 000 var ungdommer mellom 15 og 19 år. Dataet viser at i Øst- og Sør-Afrika regionen som er mest berørt av HIV, kun 29 prosent av tenåringsjenter og 19 prosent av tenåringsgutter i alderen 15-19 år har blitt testet for HIV de siste 12 månedene og mottatt resultatet av den siste testen. Testratene i Vest- og Sentral-Afrika er enda lavere.
Behovet for omfattende seksualundervisning i Afrika sør for Sahara understrekes av regionens høye forekomst av HIV/AIDS, barneekteskap, tenåringsgraviditeter, aborter og vold mot barn. Ungdom, som i 2020 utgjorde 23 % av befolkningen i området, er spesielt sårbare, med over 80 % av HIV-infiserte ungdommer bosatt der. Videre er andelen tenåringsgraviditeter i Afrika den høyeste i verden. Omfattende seksualundervisning er avgjørende for å utstyre unge mennesker med kunnskap som er nødvendige for å håndtere disse utfordringene. Grundig seksualundervisning forbedrer seksuell kunnskap, selvtillit, selvfølelse og beslutningskompetanse, samtidig som det fremmer positive holdninger og bryter ned skadelige kjønns- og sosiale normer. Det spiller også en avgjørende rolle i å adressere kjønnsulikhet og maktdynamikk.
Det er fortsatt stigma knyttet til å leve med hiv i vesten i dag, og dette må bekjempes.
Det er fortsatt stigma knyttet til å leve med hiv i vesten i dag, og dette må bekjempes. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer at det fortsatt i flere deler av verden dør mennesker av hiv, til tross for at det finnes behandling.
Til tross for det klare behovet for seksualundervisning møter implementeringen i Afrika sør for Sahara utfordringer. Ideologisk motstand forankret i religiøse og tradisjonelle verdier, begrenser ofte omfanget av seksualundervisning, med sensitive temaer som onanering, abort og seksuell orientering som ofte ekskluderes fra lærebøkene. I tillegg hindrer institusjonelle utfordringer som begrenset finansiering, mangel på standardisering og utilstrekkelig opplæring av lærere effektiv undervisning. Mange regjeringer er avhengige av frivillige organisasjoner for å støtte seksualundervisning initiativ, men disse initiativene er ofte prosjektbasert og den kortsiktige naturen påvirker deres bærekraft. Faktorer relatert til klasserommet, som store klassestørrelser, utilstrekkelig opplæring av lærere og personlige fordommer, kompliserer også gjennomføringen av seksualundervisning. Videre resulterer motstand fra foreldre og konservative samfunnsholdninger ofte i motstand mot seksualundervisningsprogrammer, mens elevrelaterte problemer som fravær fra skolen og maktubalansen med lærere begrenser effektiviteten. Å møte disse komplekse utfordringene krever en holistisk tilnærming som involverer interessenter på alle nivåer, integrerer lokal kunnskap og prioriterer kontekstualisering av pensumene for en vellykket og bærekraftig implementering.
