Terroristen var islamofob

Kanskje på tide at vestlige myndigheter, medier og etterretnings- og sikkerhetstjenester nå innlemmer  islamofobi i sitt vokabular
Foto: Wikimedia Commons
Selv om det har tatt tid, så beviser skiftet i begrepsbruk at det nytter å si ifra.
Qasim Ali

Skummelt og trist med terrorangrep under julemarked i Tyskland.

Men noen interessante registreringer etter delingen av terroren;

Mediene la i de første timene frem nyheten slik at leserne fikk inntrykk av det er en islamist som står bak angrepet. Hans fødested i Saudi-Arabia ble trukket frem fremfor hans ideologi, inkludert tilhørighet til det store høyreekstreme anti-muslimske partiet AfD.

Nå som det har kommet frem at terroristen er islamofob, så håper vi det ryster alle politikerne som selv daglig fremmer islamofobi. For her ser vi de alvorlige konsekvensene av antipatier og fordommer mot islam og muslimer.

For første gang en terrorist blir omtalt som islamofob.

Dette er faktisk første gang en terrorist tydelig betegnes som en islamofob av norsk presse. NRK har fortsatt litt å gå på, i og med at de putter ordet islamofob i anførselstegn og kaller gjerningspersonen “islam-kritiker” i undertittel. Mens Nettavisen snakker samme språk som terroristen.

Men det er uansett et skritt i riktig retning, så honnør til alle som har vært pådrivere for korrekt og presis begrepsbruk. Selvom det har tatt tid, så beviser skiftet i begrepsbruk at det nytter å si ifra.

Kanskje på tide at vestlige myndigheter, medier og etterretnings- og sikkerhetstjenester nå innlemmer  islamofobi i sitt vokabular, og  begynner å snakke om islamofobe som en reell trussel?

I Tyskland har det vært en økning i islamofob vold de siste årene, men myndighetene registrerer det ikke – verken som terror eller islamofobi. Det samme gjelder i USA og Storbritannia. Tyske, amerikanske og britiske myndigheter bryr seg ikke om å bekjempe islamofobi. Tvertimot fremmer de det, og de siste 15 månedene har de vært mer opptatt å kriminalisere og straffe Palestinaaktivisme enn anti-muslimske rasister.

Rasistiske krefter som AfD prøver nå å slå politisk mynt på julemarkedsterroren ved å skylde på flyktninger – gjennom å fokusere på at gjerningspersonen opprinnelig er fra Saudi-Arabia. Slik forsøker de ikke bare å avlede oppmerksomheten vekk fra at terroristen i likhet med dem selv er en pro-sionistisk og islamofob folkemordstilhenger, de går terroristens ærend.

Det tegner seg et tydelig bilde av motiv når en systematisk gjennomgår terroristens utspill:  Han utførte terroren fordi han er mot at Tyskland tillater muslimsk innvandring og dermed det han kaller islamisering av landet. Hans budskap er at kun anti-islam flyktninger bør få asyl, og ytre høyre må styrkes. Han uttrykker støtte til hatefulle AfD. Dette anti-islam budskapet forenes med kjønnet islamofobi og sterk støtte til Israels okkupasjon og krigsforbrytelser. Terroristen mener Netanyahu frigjør muslimske kvinner fra hijaben ved å okkupere landene de er fra.

Det er nå på høy tid at vestlige myndigheter, etterretnings- og sikkerhetstjenester og medier innlemmer islamofobi i sitt vokabular, og anerkjenner at den utgjør et sikkerhetsproblem.
Vi vet nå også at  tysk politi fikk advarsler om mannen, men at det ikke ble tilstrekkelig godt fulgt opp. Det minner om hvordan PST mottok bekymringsmeldinger om Manshaus og tips om Breivik, som ikke ble tatt på nok alvor. Kanskje er alle disse sakene slik eksempler på at anti-muslimsk rasisme ikke prioriteres nok fra et kontraterror- og radikaliseringsperspektiv.

Tyske, britiske, franske og amerikanske myndigheter har ikke prioritert å bekjempe islamofobi, istedet har de fremmet det og vært opptatt av å  kriminalisere og straffe Palestinaaktivisme.

Islamofobi er ikke et marginalt ytre høyreproblem. Islamofobe holdninger er utbredte både i makteliten og befolkningen forøvrig. Den anti-muslimske rasismen har fått næring av det straffefrie folkemordet Israel begår, og har tette ideologiske og organisatoriske forbindelser til sionismen og sionistiske aktører.
I Tyskland har regjeringen ikke bare kneblet anti-folkemordsaktivisme og bevæpnet Israel, de har aktivt fremmet dehumaniserende grusomhetspropaganda om palestinere for å rettferdiggjøre folkemordet mot dem. Utenriksminister Annalena Baerbock har f.eks.påstått at hun har sett videoer av israelere bli voldtatt 7.oktober – en regn løgn all den tid det beviselig ikke eksisterer noen slike videoer.

Det er avgjørende at norsk og vestlig presse nå fremhever  gjerningspersonens islamofobe og innvandrerfiendtlige idéverden. Hvis denne ideologien underkjennes eller endog neglisjeres i omtalen av saken, og det istedet spilles opp at mannen kom som flyktning fra Saudi-Arabia, etterlater en leserne med et feilaktig bilde. For en allerede sårbar muslimsk minoritet er en slik skjev mediefremstilling også farlig: I Tyskland rapporteres det i kjølvann av julemarkedsangrepet om en økning i anti-muslimsk vold.

Julemarkedsterroren er ikke første gang etter 7.oktober islamofobe sionister begår terror i Vesten.  Det bestialske drapet på 6 år gamle Wadea al-Fadouyme i USA og høyreekstreme English Defence Leagues vold i britiske byer er eksempler på terror fra islamofobe Israelvenner –  som ikke har fått noe særlig oppmerksomhet i norsk presse.

Et nytt år byr på nye muligheter for pressen: Vi håper sex-, kjendis-, sports- og underholdningsstoff kan vike for mer dekning av folkemordet og den farlige høyreekstreme vinden som blåser over Europa.