Foto: Unsplash
- Nordmenn og migranter på en krympende klode - 04.01.2025
- Hvor mye rasisme er greit i Akershus? - 05.12.2024
Det fremstår naivt og kortsiktig å tro at samfunnet i hovedsak kan fortsette som før, med færre problemer, om vi bare bruker mer ressurser på å begrense innvandring. Sosiale problemer løses også sjeldent med mer lov og orden alene.
Stortingsflertallet fremstår oftest visjonsløse, uten reelle løsninger. Sånn blir det vel lett når det ikke er et tydelig mål, annet enn at flere konkurrerer om å bli strengere, i håp om at det skal gi bedre uttelling ved neste stortingsvalg.
Antakelig burde vi heller gjøre grep så flere opplever seg som samfunnsborgere som blir respektert, og som har håp og muligheter. For utfordringer knyttet til flyktninger og annen innvandring kan ikke sees på isolert. Vi må løfte blikket og se hvordan norsk politikk og måten vi lever på bidrar til det globale bildet, og hvordan det påvirker oss igjen på lengre sikt
Fiendebilder og syndebukker
På kort sikt forstår man at noen vurderer det som viktig for å bli gjenvalgt og fremstå som handlekraftig, uavhengig om man bidrar til et bedre samfunn. Andre er opptatt av innvandringsmotstand for å fremheve seg selv og skape større motsetninger i samfunnet. Slik sett har de en åpenbar oppside av å appellere til fordommer og undergrave samfunnstilliten. Å forsterke motsetninger og fiendebilder og å skape syndebukker er blant de eldste triksene i boka til folk som ønsker makt.
Å forsterke motsetninger og fiendebilder og å skape syndebukker er blant de eldste triksene i boka til folk som ønsker makt.
Det er litt krevende at diskusjonen stadig blander sammen utfordringene knyttet til arbeidsinnvandring, familiegjenforening, asylsøkere og kvoteflyktninger. Det er også rart med stadige oppfordringer til at nordmenn bør få flere barn, når vi vet at verdens befolkning bør ned, og at det er mange som allerede har utdanning og arbeidserfaring som er åpne for å slå seg ned her. Om ikke alltid fødeoppfordringen er rasistisk motivert, fremstår den i hvert fall som kortsiktig og uten perspektivet at vi har én jordklode på deling.
Det blir et kaldere og hardere samfunn, med større forskjeller og mer konflikter, hvis vi forsterker utviklingen av A- og B-borgere. Det er ikke et alternativ å gå tilbake til sentimentale bilder av 80-tallet eller før, selv om man får det inntrykket av kombinasjonen fødeoppfordring og mer stengte grenser.
Hvem har mest interesse av konflikt?
Strengere innvandringspolitikk – eller generelt dårligere kår for nyinnflyttede til Norge – betyr lett mer mistenkeliggjøring, forskjellsbehandling og i praksis dårligere integrering og dermed større sosiale utfordringer og mer kriminalitet. Man risikerer å forsterke noen av de samme utfordringene man påstår at man prøver å avhjelpe. Men så er det kanskje ikke hovedsaken, men heller få Norge til å fremstå som så lite attraktivt, utrygt og vanskelig å bli integrert i at man ikke ønsker å være her? Det er jo et middel for å få færre til å ønske å reise hit.
Det er også lettere å mobilisere motstand mot innvandrere, hvis det er problemer knyttet til dem. For noen innvandringsmotstandere kan det dermed være hensiktsmessig å bidra til at det fortsatt er høye sosiale og andre kostnader knyttet til migranter, slik at argumentet mot dem kan fremstå som rasjonalt og ikke bare rasistisk motivert. At noe er konfliktfylt brukes i seg selv ofte som argument, uavhengig av hvem som skaper konflikten.
Så kan man si at flere bør hjelpes der de er. Joda, men da er det rart at det ofte nettopp er de som er i mot migranter hit som også er i mot å gi mer utviklingshjelp og annen støtte utenlands. Ofte synes de generelt at vi bare skal tenke på oss selv, og ikke bry oss om verden, annet som et sted å feriere i og få billige varer fra.
Et Europa som festning gir falsk trygghet
Det er også rart at mange av dem som er mest redde for flere innvandrere, ofte også er mot å gjøre særlig klimatiltak. Med en verden med mer ekstremvær, flom, tørke og ødelagte avlinger blir det mer sosial uro, mer konflikt og ekstremisme og flere som vil flytte eller flykte.
Når vi fortsetter med et forbruk og en livsstil som går ut over planetens tålegrenser, altså tapper den for mer ressurser enn den reprodusere, eller mer utslipp den kan absorbere, ødelegger vi livsgrunnlaget dels for folk rundt på kloden nå, og dels for fremtidige generasjoner. Så lenge vi fortsetter med dette er utfordringene dømt til å vokse. I dag ville dagens norske forbruk krevd 3-4 jordkloder.
Så om vi er bekymret for presset mot norsk velferd eller kultur så hjelper det i beste fall bare på kort sikt å gjøre Norge og Europa til en festning, og la de globale forskjellene bli større og at folk bare får dø rundt våre grenser. Om vi i stedet for å påkoste en slik militarisering eller kontrollregime, kunne vi i stedet bidratt til at flere folk faktisk fikk det bedre.
Vi har én jord på deling, og det er med det utgangspunktet vi har mulighet til å bygge en tryggere verden i et generasjonsperspektiv. Det er dette som må være hovedretningen og som må definere rammene når vi vurderer annen politikk, ikke en nasjonalromantisk drøm.
En felles jordklode på deling
Hovedpoenget med erkjennelsen av at vi har én verden på deling, og at vi må skape et samfunn innenfor planetens tålegrenser, er ikke at alle da skal slå seg ned her, men at vi gjør det vi kan nettopp for at verden blir best mulig for alle, også andre steder – selv om det alltid vil være en del som vil reise ut, slik nordmenn til alle tider har gjort. Det er også en del av det gode samfunn. Ingen av oss vet heller hvem som neste gang kan måtte flykte.
At vi har én jord på deling, og skal gjøre det beste ut av det, betyr også at økende nasjonalisme og fragmentering ikke vil gi varige løsninger – selv om vi med fordel kan bli mer selvforsynte på mat og andre grunnleggende varer. Først og fremst må vi likevel fortsette arbeidet for menneskerettigheter og bedre internasjonale spilleregler mellom stater og mektige aktører.
Vi må erkjenne at vi aldri vil få alle andre til å bli som oss selv, i den grad man innbiller seg at det hadde vært best. Snarere må vi både i Norge og verden erkjenne at det alltid vil være ulike religioner, livsstiler, kulturer og type mennesker. Det gode samfunn må være å lage spilleregler så alle er mest mulig trygge, selv om vi tror og lever forskjellig. Gjør vi dette bare ved å lage murer rundt oss, vil vi før eller siden bli innhentet.
