Foto: Ludvig Gundersen/Norsk Folkehjelp
Mens politiske partier fra både høyre- og venstresiden de siste ukene har vært mest opptatt av å konkurrere om den strengeste asylpolitikken i Norge, opplever vi i Norsk Folkehjelp en helt annen realitet på norske asylmottak: Pengene strekker ikke til.
For en enslig flyktning som er kommet til Norge og venter på opphold, skal 4241 kroner annenhver uke strekke til alle måltider hver dag, nødvendige klær (og for mange – vinterklær), hygieneprodukter, kollektivtransport og andre personlige utgifter. For enslige mindreårige flyktninger er beløpet inntil 5433 kr, og for ektepar inntil 8052 kr totalt.
Tilbakemeldingene vi får fra våre frivillige ute på mottak er at pengene ikke alltid er nok for å dekke de mest nødvendige utgiftene, og at mange flyktninger ender med å spise næringsfattig eller svært lite mat. Konsekvensene har ført til at flere av våre lokallag ser det nødvendig å tilby mat som en del av sine aktivitetstilbud ute i kommunene.
Det er alvorlige tilbakemeldinger som ikke kan komme i skyggen av en konkurranse om mest mulige innstramminger i asylpolitikken. Det er på tide at debatten forholder seg til hvordan virkeligheten faktisk ser ut der ute.
En vellykka integreringspolitikk tar imot flyktninger på en god måte, bidrar til inkludering i samfunnet og gir den enkelte en god start i Norge. Mange mottak er plassert i ytterkantene av kommunen, og ventetiden på å få søknadene behandlet og bli bosatt ute i en kommune, øker. Langvarig botid på mottak, begrensede muligheter for å ta kollektivtransport og lite kontakt med lokalsamfunnet gjør integreringsprosessen vanskeligere.
Langvarig botid på mottak, begrensede muligheter for å ta kollektivtransport og lite kontakt med lokalsamfunnet gjør integreringsprosessen vanskeligere.
Norsk Folkehjelp vet at det er ressurser og frivillige over hele Norge som vil stille opp for mennesker på flukt, og som står klare for å bidra med integreringsaktiviteter som forhindrer utenforskap og gir mennesker mulighet til å bli ressurser i sine lokalsamfunn og på arbeidsplassen.
Da er det på tide å stoppe konkurransen om å være strengest mulig i asylpolitikken, og heller gi beboere på mottak en verdig livssituasjon. For resultatet av dette er det ekte menneskeskjebner som akkurat nå tar konsekvensene av. De venter på at livet skal begynne på et mottak et sted i Norge. Og akkurat nå er mange av dem som sliter med å få endene til å møtes.
