Blackface – humor eller rasisme?

Skribenten er anonymisert

Bladet «Sandpapir» markerer stolt i lederen av sin 115. årgang at de med all sannsynlighet er det eldste vittighetsmagasinet i landet. Dette skriver redaktør Hiwa Rostampoor i årets utgave. Med det sagt, vitner det om lite modernisering under den lange fartstiden når en av artiklene inkluderer et bilde av en mann med blackface. I tillegg er teksten så langt unna norsk presseetikk og Vær-varsom-plakatens retningslinjer som over hodet mulig.

I artikkelen med tittel «Sandpapir med årets scoop» på side 22 skriver redaktøren følgende:

Som eneste presseorgan, ved siden av engelske «Hello» og spanske «Hola», var Sandpapir til stede bak laknene da prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verett ga sitt ja til hverandre i Geiranger sist sommer.

I tilknytning til teksten er det plassert et stort bilde av et hvitt, eldre par (fra det bladet omtaler som «malerfamilien») utkledd som brudeparet. Hudfargen på mannen er malt eller manipulert mørkebrun. Koblingen mellom blackface-bildet og den harselerende teksten, gjør at dette framstår som rasistisk og krenkende.

Humor og vittighet?

Riktignok kan jeg strekke meg til å forstå at dette er et forsøk på humor og vittighet i kommunikasjon med leserne, men jeg undres likevel hvilke redaksjonelle vurderinger som er gjort når utgiveren velger å publisere et blackface-bilde i et regionalt medlemsblad for hele Oslo og Viken.

Dette er et blad som distribueres til flere bedrifter og ansatte knyttet til Oslo Malermesterlaug, og som er tilgjengelig for kunder i flere malerbutikker. Og ikke minst, en bedrift tilknyttet et offentlig opplæringskontor – som oppfordrer unge til å bli lærling i en bransje som sliter med rekruttering. I tillegg har bladet annonser fra flere aktører i malerbransjen.

Er det ingen i denne rekken som har stilt spørsmålstegn ved bruk av blackface i år 2025?

Bekrefter rasismen i arbeidslivet

Ifølge en fersk rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet oppgir respondentene at arbeidsplassen er den arenaen der flest har opplevd diskriminering og rasisme. Om lag 30 prosent har opplevd diskriminering på arbeidsplassen, og personer med landbakgrunn fra Afrika, Latin-Amerika og Asia har betydelig lavere årsinntekt uavhengig av botid i Norge og om de har høyere utdanning.

Med bakgrunn i dette, føyer denne utgaven av Sandpapir seg i rekken av bekreftelser på funnene i rapporten. Særlig når opptil 15 prosent oppgir å ha opplevd rasistiske ytringer på jobb bare det siste året.

Ansvar og grenser

Når et regionalt medlemsblad med et så stort nedslagsfelt trykker og distribuerer blackface og rasistisk harselas til sine medlemmer, kan en undres hvordan arbeidsmiljøet blant malerne er. Hvordan er det å være lærling med landbakgrunn fra Sri Lanka eller Ghana i en malerbedrift, når dette bladet ligger på lunsjbordet? Hva forventer en arbeidsgiver at de ansatte må tåle før en anklages for å være hårsår? Hvem setter grensen for når krenkelsen er nådd?

Ifølge Arbeidstilsynet er et forbud mot diskriminering i arbeidslivet regulert i arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Men hvem går opp grensene på en arbeidsplass? Hvordan sikrer en bedrift at ledelsen har nok kompetanse til å kunne gjøre gode vurderinger, og ivareta de ansattes rett til vern mot diskriminering og rasisme på arbeidsplassen?

En start er kanskje å prøve en gratis veileder mot rasisme i arbeidslivet på rasismeveileder.no som ble utarbeidet av Egalia senter mot diskriminering i 2024.

Redaktøren svarer

I telefon med redaktør i Sandpapir, gjøres han oppmerksom på at blackface på ingen måte er morsomt og at mange opplever dette rasistisk og støtende. Jeg spør hvordan han tenker det kan være for en ung lærling med mørk hud å oppdage dette bladet på arbeidsplassen? Hvordan det kan oppleves å sitte rundt lunsjbordet mens kollegaene ler og harselerer om bildet?

– Jeg ser nå at dette ikke var bra. Det var ikke ment rasistisk, men ser nå at det ikke burde vært gjort slik, svarer han og takker for at jeg ringte og gjorde han oppmerksom på dette.

Med dette svaret øyner det håp for modernisering i Sandpapirs framtidige utgaver.

Fakta om blackface

• Blackface (svartfjes) er en amerikansk betegnelse på det å male ansiktet svart eller brunt for å etterligne med intensjon å karikere eller dehumanisere personer med mørk hudfarge. Praksisen stammer fra amerikansk populærkultur og var vanlig fra 1800-tallet.
• Det siste århundret har blackface blitt oppfattet som et rasistisk symbol på hvites historiske undertrykkelse og latterliggjøring av personer med mørk hudfarge. Det er derfor ansett som upassende og uakseptabelt, også når det gjelder humor og satire.