Tidligere denne uken publiserte Vårt Oslo et debattinnlegg der Almir MartinVårt Oslo et debattinnlegg der Almir Martin kommenterer VGs reportasjer om ungdomsmiljøene på Bjørnholt skole i Oslo sør og Ullern videregående skole i vest. I sitt innlegg hevder Martin at problemene på disse skolene ikke kan sammenlignes og argumenterer for at utfordringene på Ullern, til forskjell fra de på Bjørnholt, ikke er «farlige».
Her ligger en fundamental skjevhet i hvordan vi snakker om ungdomsproblemer. Når alkoholpress, ekskludering og seksuelt grenseoverskridende atferd skjer i en «norskkulturell kontekst», blir det ofte fremstilt som en naturlig del av ungdomstiden. Når det derimot er snakk om negativ sosial kontroll eller konservative holdninger i miljøer med høy andel minoriteter, oppfattes det som en trussel mot samfunnets verdier. Dette er ikke bare en feilslutning, men også en forskjellsbehandling som bidrar til utenforskap. Et oppheng i hvor annerledes muslimer er.
Ungdom er ungdom – uansett geografi
Shazia Majids reportasje i VGShazia Majids reportasje i VG viser at ungdom på Ullern og Bjørnholt står overfor ulike utfordringer, men de har også fellestrekk. Det handler om gruppepress, identitet, forventninger og sosiale normer. Altså om mekanismer som former alle ungdomsmiljøer, uavhengig av geografi.
Når ungdom på Ullern beskriver drikkepress og seksuelt press, er det alvorlige problemstillinger som kan ha store konsekvenser for enkeltindivider. Likevel blir dette ofte bagatellisert som en del av ungdomskulturen. På den andre siden blir fastepress og hijabpress i minoritetsmiljøer og blant minoritetsungdom ofte fremstilt som et isolert fenomen, løsrevet fra større samfunnsstrukturer. Som noe de er født med i genene sine, eller fått inn med morsmelka.
Dette handler ikke om å relativisere problemer, men om å forstå dem i en bredere kontekst. Hvis vi virkelig ønsker å adressere utfordringer knyttet til ungdomsmiljøer, må vi se dem for hva de er: sosiale mekanismer som kan utspille seg på ulike måter, men som like fullt krever oppmerksomhet og innsats for å håndteres.
Hvis vi virkelig ønsker å adressere utfordringer knyttet til ungdomsmiljøer, må vi se dem for hva de er: sosiale mekanismer som kan utspille seg på ulike måter
MDNs arbeid for reelle løsninger
I arbeidet med ungdomsproblematikk har Muslimsk Dialognettverk (MDN) lenge vært opptatt av å styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll, samtidig som vi bidrar til nyansering av debatten. På vår nylige dialogkonferanse om «Den muslimske mannen – maskulinitet, makt og marginalisering» løftet vi spørsmål rundt identitet, samfunnets forventninger og hvordan muslimske menn forholder seg til maskulinitet i et moderne Norge.
Vi presenterte også en rapport basert på dialogmøter med imamer og moskéledere, hvor det kommer tydelig frem at religiøse miljøer ønsker å ta ansvar og samarbeide med myndighetene for å bekjempe vold i nære relasjoner, press og tvang. Dette er et arbeid vi stadig styrker, og det er en del av vårt bidrag til samfunnet.
Kronprins Haakon deltok på konferansen og understreket betydningen av dialog og inkluderingsarbeid. Oslos ordfører, Anne Lindboe, roste MDNs innsats for å ta opp vanskelige temaer på en konstruktiv måte. Dette viser at det finnes vilje til å jobbe sammen for bedre løsninger – hvis vi velger å se forbi stereotypier og politiske motsetninger.
En nyansert debatt gir bedre løsninger
For å komme videre i debatten om ungdomsproblemer, må vi unngå retorikk som skaper kunstige motsetninger, slik Martin bidrar til. Å fremstille utfordringene på Bjørnholt som et alvorlig samfunnsproblem, mens lignende mekanismer på Ullern bagatelliseres, bidrar verken til forståelse eller gode løsninger.
Press, ekskludering og sosial kontroll eksisterer i ulike former på tvers av byen. Det viktige spørsmålet er ikke hvor dette skjer, men hvordan vi som voksne håndterer det. Skal vi lykkes, må vi anerkjenne at ungdom er ungdom, med de utfordringene det medfører. Dette innebærer også å møte dem med like stort alvor, uansett postnummer, og om de tror på Allah eller ikke.
