Nettverk i Norge minner meg om korrupsjon!

Da jeg flyttet fra Kurdistan/Irak til Norge, var en av de største korrupsjonssakene at lokale myndigheter, arbeidsgivere og politikere alltid ansatte sine familiemedlemmer, venner og slektninger.
Foto: Karen Gjermundrød
Hvorfor er det positivt poeng å ha bredt nettverk for å få jobb gjennom nettverk? Er ikke nettverk det samme som korrupsjon?

Nettverk innen arbeidslivet i Norge minner meg om korrupsjon i hjemlandet. Det har alltid vært en ren korrupsjonssak når man har fått en stilling ved hjelp av venner, kjente eller slektninger i landet jeg kom fra opprinnelig. Da jeg flyttet fra Kurdistan/Irak til Norge, var en av de største korrupsjonssakene at lokale myndigheter, arbeidsgivere og politikere alltid ansatte sine familiemedlemmer, venner og slektninger. Stillinger som var umulige å få blant mange søkere, kunne vært veldig lette med å kjenne noen sjefer, ledere eller politikere. Denne typen korrupsjon kalles nepotisme og favorisering. Jeg undersøkte disse begrepene på nettsiden til Store norske leksikon, snl.no for en definisjon av ordene. Jeg fant ut at definisjonen gir akkurat samme betydning som vi oppfattet fra hjemlandet for en ren korrupsjonssak. Nå lurer jeg på, siden definisjonen betyr korrupsjon, hvorfor er det positivt poeng å ha bredt nettverk for å få jobb gjennom nettverk? Er ikke nettverk det samme som korrupsjon? Joda, å ha et stort og bredt nettverk gir deg mye bedre muligheter i arbeidslivet i Norge. Å bygge nettverk starter allerede fra første ring i familien til andre og tredje ringer i den store familien din. Vennskap gjennom barndommen, skoleløpet og under utdanningsperioden gir neste mulighet i relasjonsbygging og nettverket. Til slutt gir arbeidsløpet deg gode referanser og nettverk også.

Siden jeg jobber med mennesker fra flyktningebakgrunn mot arbeid, prøver jeg alltid å forklare hvor viktig det er å ha nettverk i Norge for å få arbeid, noe jeg aldri likte i hjemlandet mitt. Men det største spørsmålet mitt for arbeidsgivere i Norge er: en som flytter fra andre land i voksen alder til Norge kan ikke bære nettverket sitt til Norge, heller ikke får til nettverk i løpet av kort tid. Så jeg tipper at en arbeidssøker med flyktningbakgrunn konkurrerer med opprinnelig norske arbeidssøkere. Flyktninger har kanskje lavere norsk kunnskap, samfunnskunnskap, og ikke minst null nettverk i arbeidsmarkedet. Noe som gjør at arbeidsgivere må gi litt mer sjanse til arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn for å rettferdiggjøre og ikke minst inkludere arbeidssøkere med flyktningebakgrunn.

Hvem er det som kan fjerne barrierene for arbeidssøkere med flyktningebakgrunn slik at de får jobb?

Den 29. januar 2025 deltok jeg i Mangfoldskonferansen 2025 som ble arrangert av MIKA og IMDI på Radisson Blu Oslo Plaza. Slagordet til konferansen var «Fra barrierer til muligheter». Så lurer jeg på hvem som kan fjerne disse barrierene for arbeidssøkere fra flyktningebakgrunn for å få til arbeidsmulighetene, arbeidsgivere selv?

Vi har allerede resultatene fra forskjellige forskninger som ble presentert under konferansen som viser at diskriminering i stor grad er rettet mot søkere som har et utenlandsk navn! Jeg er ikke opptatt av vi voksne som tok et valg og flyttet fra hjemlandet vårt uten å tenke på konsekvensene, men mine bekymringer går gjelder våre barn som heter akkurat det samme som vi heter.