Er islamofobi et annenrangsproblem?

En gjennomgående tendens fra alle holdningsundersøkelsene fra HL-senteret er at alvorlige funn nedtones

I Norge har 31 prosent utpregede fordommer mot muslimer. Hege Storhaug omtaler islam som “kvelende” for Vest-Europa og Norge. Abid Raja mener islam truer norske verdier. Anders Behring Breivik mente muslimer holdt på å overta Norge og Europa. Et viktig verktøy for å iverksette målrettede tiltak mot islamofobi er økt kunnskap om muslimers levekår. HL-senteret har siden 2012 målt omfanget og uttrykket av antisemittisme og islamofobi gjennom rapportene “Holdninger til jøder og muslimer i Norge”. Klarer HL- senteret å formidle alvorlighetsgraden til islamofobi i Norge?

Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har et viktig samfunnsoppdrag, i å sette søkelys på blant annet Holocaust og andre folkemord, antisemittisme, rasisme, og minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senteret har tillit fra politisk fløy, er deleier av nettsiden forskning.no og har tusenvis av besøkende hvert år, der DEMBRA tilbyr undervisning for elever og lærere.

Formidlingen av alvorlige funn

En gjennomgående tendens fra alle holdningsundersøkelsene er at alvorlige funn nedtones. Dette gjør de ved å ikke formidle statistikk på islamofobi i teksten, ved å ha et fokus på at det har skjedd en nedgang i målte holdninger fremfor å vektlegge de alvorlige funnene eller ved å unnlate å bruke beskrivende ord for statistikken de presenterer.

Allerede i den første holdningsundersøkelsen finner HL-senteret at majoriteten av respondentene mener negative holdninger mot muslimer er mest utbredt, men likevel er det betydelig færre som mener at det er nødvendig å gjøre mer for å forebygge islamofobi i befolkningen.

Kan dette funnet bety at folk har mindre medfølelse for muslimer? Vi reagerer på at HL-senteret velger å beskrive funnet som “interessante”, fremfor å beskrive dem som alvorlige eller bekymringsfulle.

I 2017 og 2022 konkluderer forskerne med at islamofobi er mindre utbredt i Norge når det sammenliknes med europeiske mål. Dette er misvisende. Bør ikke hovedbudskapet være at islamofobi er svært utbredt i Norge og enormt utbredt i en rekke europeiske land?

I 2024 har HL-senteret fremstilt resultater på islamofobi og antisemittisme i to separate søylediagram på side 5 og side 6. Y-aksen har lavere tall for antisemittisme (figur 1), mens søylene til muslimfiendtlighet (islamofobi) er bredere enn grafen for antisemittisme (figur 2). Søylene har tilnærmet lik høyde, noe som ved første øyekast kan gi et inntrykk av at det eksisterer like mange negative holdninger mot jøder som mot muslimer. Dette kan potensielt bidra til å minimere bildet av negative holdninger mot muslimer.

Fremstillingen av det muslimske utvalget

I den første holdningsundersøkelsen, finner HL-senteret at antisemittiske holdninger og negative holdninger mot andre minoriteter er mest utbredt hos menn, eldre og de med lav utdanning. Videre er befolkningen mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk og respondenter med antisemittiske holdninger er parallelt mer avvisende mot andre grupper også. I avsnittet som omhandler anbefalinger for videre arbeid skisserer HL-senteret blant annet at det «..bør det foretas utdypende studier av holdninger i utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder blant den muslimske befolkningen». Ut ifra funn og analyser kan vi ikke se en grunn til at dette skal være en anbefaling og vi blir nysgjerrige, men aller mest bekymret over denne konklusjonen. Hva er grunnen til at HL-senteret vier detaljert informasjon om to marginaliserte gruppers holdninger til hverandre? Hvorfor rettes ikke tiltakene også mot den gruppen som har mest negative holdninger mot jøder, nemlig flere menn enn kvinner, flere eldre enn yngre og flere med lav enn høy utdanning?

I 2022 legger HL-senteret frem funn som viser at det muslimske utvalget opplever mer diskriminering sammenliknet med tidligere kartlegginger. Dette fenomenet kan i følge HL- senteret forklare tilbøyeligheten til å tolke opplevelser som eksempler på diskriminering etterhvert som man kommer til rette i et nytt land. Hendelser som terrorangrepet i 2011, moskéangrepet i 2019, SIANs hatdemonstrasjoner og den politiske og historiske nedtoningen av okkupasjonen av Palestina, er alle hendelser som kan bidra til at muslimer opplever mer islamofobi.

HL-senteret fant i 2012 at en større andel av befolkningsutvalget krysset av for «Umulig å svare» på påstander om jøder. I 2022 observerte de samme tendens, både i befolkningensutvalget og blant muslimene. Deretter listes det opp mulige tolkninger. Et av tolkningene er at respondentene velger denne svarkategorien fordi de ikke ønsker å gi uttrykk for synspunkter som bryter med sosiale normer, et fenomen som utgjør en sentral del av teorien om antisemittismens «kommunikasjonslatens». HL-senteret presenterer et nytt begrep uten at det utdypes videre. Hoff & Moe (2022) beskriver at å komme med anti-sionistiske ytringer er kodet språk for antisemittisme og det å krysse av for svarkategori «umulig å svare på» kan i følge HL-senteret, være en taktikk for å skjule antisemittiske holdninger. Kan denne svartendensen være et uttrykk for en svakhet ved spørsmålene og et tegn på at spørsmålene bør revideres, fremfor at tendensen belyser potensiell antisemittisme?

Nedtoningen av islamofobi

I november i fjor henvendte vi oss til HL-senteret for å avklare hvorfor de bruker begrepet “muslimfiendtlighet”. Svaret vi fikk var at offentlige debatter om begrepet islamofobi ikke var annet enn religionskritikk og dermed ikke et alvorlig problem. De valgte, i likhet med flere forskere i England å bruke «muslimfiendtlighet», et begrep HL-senteret synes får frem alvorlighetsgraden best.

Dette står i kontrast til det Cora Alexa Døving skriver i boken «Motgift – akademisk respons på den nye høyreekstremismen» (2012); nemlig at islamofobi er anvendt internasjonalt i både EU og FN. En følgefeil av å bruke et mindre alvorlig begrep, er at regjeringen benytter begrepet i handlingsplanen mot muslimfiendtlighet.

På bakgrunn av alvorlighetsgraden i islamofobi oppfatter vi dette begrepet som mer dekkende da vi finner fobien mot muslimer og islam i politiske debatter, i hatefulle ytringer på sosiale medier og i hverdagsrasismen muslimer opplever.

Å kartlegge befolkningens negative holdninger overfor minoritetsgrupper anser vi som en svært viktig samfunnsoppgave. Med utgangspunkt i problemstillingene vi har belyst, mener vi at HL-senterets formidling av hat mot muslimer og islam er disproposjonal i forhold til den enorme islamofobien som finnes i storsamfunnet. Vi foreslår derfor at senterets brede mandat evalueres.

Denne kronikken stod først på trykk som et forkortet debattinnlegg i Aftenposten 13. mars 2025.