Foto: Quinn Dombrowski/flickr.com
- HL-senteret rangerer ikke hat mot minoriteter - 21.03.2025
I fire omganger – 2012, 2017, 2022 og 2024 – har HL-senteret målt utbredelsen av negative holdninger til jøder og muslimer. Ingen andre har gjort så omfattende kartlegginger på disse feltene i Norge. Aisha இக்பால் og Frida Zalissa Koanda refererer til disse undersøkelsene i sitt innlegg i Utrop 19.03.2025,Utrop 19.03.2025, når hun hevder at senteret ikke har tatt muslimfiendtligheten på alvor. Dette stemmer ikke.
Vi er enige i at våre funn vitner om et fenomen som bør tas på alvor. Fordommer mot muslimer er utbredt og ligger relativt stabilt på rundt 34%. Andre studier viser lignende tall, som IMDIS integreringsbarometer fra 2024 der 41% av respondenteten sier de er skeptiske til mennesker med muslimsk tro. Vi har altså med et stort samfunnsproblem å gjøre.
HL-senteret har i flere omganger beskrevet funnene som alvorlige. I 2017 anbefalte rapporten at det burde lages en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. HL-Senteret har levert bidrag til European Islamophobia Report og utvikler undervisningsmateriell med bakgrunn i holdningsundersøkelsene. I tillegg har vi gjennomført en rekke intervjustudier for å få innsikt i erfaringer blant muslimer.
Nylig var HL-senteret representert blant foredragsholdere i anledning den internasjonale FN dagen mot islamofobi. En av de andre foredragsholderne gjorde inntrykk med beskrivelsen av seg selv som 16 år og synlig muslim i 2015, året som begynte med islamistisk terror i Paris og fortsatte med flyktningkrise fra Syria. Hendelser «der ute» gjorde noe med majoritetens blikk på henne. Hun beskrev det som et kriseår for muslimer i Norge.
I dag erfarer den jødiske minoriteten en ny utrygghet i det norske samfunnet. Å bære et synlig symbol på hvem man er, har for mange blitt en umulighet. Det er et kriseår for jødiske nordmenn. Når HL-senteret finner at negative holdninger til jøder har økt samtidig som jøder rapporterer om jødefiendtlighet i et helt nytt omfang, er det viktig at HL-senteret fremhever dette.
Når vi forsker på antisemittisme og muslimfiendtlighet ser vi på våre funn både i sammenheng og isolert som særegne fenomener. Vi hierarkiserer derimot aldri alvoret i diskriminering og hat mot ulike grupper. Viktigst er det å bekjempe enhver form for hat mot minoriteter – det være seg jødefiendtlighet eller muslimfiendtlighet.
Om begrepet islamofobi
HL-senteret blir også kritisert for bruken av begrepet muslimfiendtlighet fremfor «islamofobi». Da vi lanserte resultatene av holdningsundersøkelsen i 2017 ønsket vi at mediene skulle fokusere på utbredelsen av fordommer fremfor å debattere begrepet som skulle betegne fordommene. Den gangen var islamofobibegrepet heftig debattert. Kritikken gikk på at begrepet kunne bidra til å kneble religionskritikk. Forskningsfeltet var også delvis kritiske da «fobi» kunne gi inntrykk av at dette var et psykologisk fremfor ideologisk fundert fenomen, samt at henvisningen til islam ikke tydeliggjorde at fenomenet rammer mennesker og ikke trossystemet som sådan.
For å tydeliggjøre at islamofobien rammer muslimer valgte vi å bruke «muslimfiendtlighet» i de nevnte rapportene. Ellers har vi ingen konsensus om å ikke bruke «islamofob»i. I dag bruker HL-senteret begrepene islamofobi, muslimfiendtlighet og anti-muslimsk rasisme om hverandre. Alle disse begrepene kan defineres omtrent likt: utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer eller islam, og handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer.
I dag bruker HL-senteret begrepene islamofobi, muslimfiendtlighet og anti-muslimsk rasisme om hverandre
Kritikerne er også skeptiske til at vi måler antisemittiske holdninger blant muslimer. I etterkant av både 2017- og 2022-målingene har vi ved flere anledninger vært invitert av muslimske organisasjoner og trossamfunn som har bedt om hjelp til hvordan man kan gjenkjenne og motarbeide fordommer mot jøder. Vår intensjon med å gjennomføre holdningsundersøkelser i alle lag av befolkningen er å identifisere omfanget av fordommer med ett hovedformål: å bidra til å ta et oppgjør med dem.
