Tillitsvikt i organisasjoner i minoritetssamfunn

Medforfattere: Masha Mannivannan, Valarmathy Rasasingam, Francis Mareyampillai, Piraachanna Kugathasan, Arumugan Tharmarasa Thajashkanth på vegne av en gruppe foreldre og medlemmer på Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter i Rommen i Oslo. 

Årsak for eksklusjon av medlemskapet til barn og unge: Foreldre krever demokratisk styreendring og stopp på autoritær styrekultur. Ytringsfrihet er blitt kneblet!

Les også: Dramatisk strid om tamilsk kultursenter i Oslo: – Politiet ble tilkalt og låsene byttet ut

I mange minoritetssamfunn i Norge spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle for å opprettholde historie, språk, kultur og identitet. De er avgjørende brikker i det flerkulturelle norske samfunnet som et samlepunkt for å videreføre minoritetskulturen til neste generasjon. Minoritetsorganisasjoner som drives godt, styrker fellesskapet og gir minoritetsgrupper en stemme i samfunnet.

Men når organisasjonene svikter i åpenhet og demokrati, kan det i stedet føre til splittelse, ekskludering og mistillit blant medlemmene.

Istedenfor å styrke integreringen i det norske samfunnet kan det føre til assimilering.

Siden 01.02.1992, har Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (APTK) vært en bærebjelke for det norsk-tamilske samfunnet over 33 år, med 18 lokallag langs hele Norge. Selv om ingen, unntatt en person i APTK sentral, har tilgang og oversikt over totalt antall medlemmer i 17 APTK lokallagene, sies tallet til å være mellom 1650 – 2400. I 2024 ble 18. APTK lokallag uinformert opprettet som et nettbasert lokallag.

Generasjoner av norsk-tamiler har lært språk, kultur og historie gjennom denne institusjonen

Generasjoner av norsk-tamiler har lært språk, kultur og historie gjennom denne institusjonen. APTK har spilt en avgjørende rolle i å bevare vår identitet. Gjennom denne organisasjonen samles lærere, foreldre, tillitsvalgte og elever på et sted.

APTK er ikke bare en institusjon for å fremme tamilsk identitet, men har blitt et samlet sted for generasjoner.

Siden september 2023 har vi foreldre på den største og eldste lokallaget i Rommen i Oslo demonstrert for et skifte i styret. Dette har senere startet et lignende opprør hos andre lokallag. Foreldre til barn og unge under 15 år får rettigheter gjennom sine barnas medlemskap, mens ungdommer mellom 15 og 26 år  har rettigheter gjennom sitt medlemskap.

Kjerneproblemet ligger i at foreldre gjentatte ganger har bedt om et demokratisk årsmøte hvor det velges møteleder, ordstyrer og referent. Et årsmøte hvor prosessen for styrevalg ledes av en valgkomité og et årsmøte innkalling med saksliste.

Likevel har dette blitt møtt med motstand fra enkeltpersoner i lederroller i APTK. Siden 2023 har ikke APTK Rommen hatt et årsmøte og det ser ut som at det ikke er planer for dette i 2025. Det er bekymringsverdig!

Som foreldre, og som selv har vokst opp med denne organisasjonen, har vi alltid forstått verdien denne institusjonen har for å videreføre den tamilske kulturen til våre barn.

Men da foreldrene stilte spørsmål ved urettferdigheten i styrets beslutninger, ble vi møtt med lukkede dører. Da vi forsøkte å kreve åpenhet og demokratiske prinsipper i organisasjonen, fikk det konsekvenser – ikke bare oss som foreldre, men for våre barn.

Dette førte til at 23 elever ble fratatt deres medlemskap.

Den demokratiske kampen til foreldrene og medlemmene blir feilstemplet som at foreldre ødelegger skolen og æren. Men de som anklager foreldrenes demokratiske kamp må forstå at de udemokratiske forholdene, er det som ødelegger samfunnet på lang sikt.

Når styremedlemmer og midlertidige styremedlemmer, som understrekes har aldri blitt valgt av oss medlemmer. Nekter å lytte til sine medlemmer, foreldrene som stoler på dem og til barna de har ansvar for. Ja, da er det få veier videre.

Hvordan kan jeg sikre mine barns rett til å lære sitt språk og sin kultur når de urettmessig blir fratatt muligheten? Dette handler ikke bare om organisasjonens fremtid, men om en grunnleggende tillitskrise der enkeltpersoner i lederroller misbruker sin makt og undergraver demokratiske verdier.

Uten endring risikerer vi at frivillige organisasjoner i minoritetssamfunn ikke lenger fungerer som et inkluderende fellesskap. Men utvikler seg til lukkede maktstrukturer som fratar medlemmene deres rett til medbestemmelse, når de selv føler for det.

Foreldre ved APTK Rommen protesterer i dag mot styret og stiller tre klare krav:

1. 23 elever MÅ få tilbake sitt medlemskap.
2. Det midlertidige styret i APTK Rommen må fratre sitt styreverv og det må avholdes et demokratisk og fysisk årsmøte, med valg av nytt styre.
3. APTK sentralt styremedlemmer må fratre sitt styreverv og gi vår hjertekjære Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter videre til andre!

Den nåværende situasjonen skaper uro blant elevene, som ikke får arbeidsro til å lære. Politiet tilkalles jevnlig. 20 lærere streiker i solidaritet, der vi antar at disse lærerne snart vil bli utvist fra skolen. Over 550 har i skrivende stund signert på signaturkampanje på trykk og digitalt format for å støtte vår sak og fremme saken som innbyggerforslag til Oslo Bystyre og Akershus Fylkesstyre. Med disse bak oss, ber vi foreldre om at det innkalles snarest mulig til et demokratisk årsmøte. For å gjenopprette ro og orden og slik at elevene får tilbake sitt medlemskap.

Dette vil være et viktig steg mot å gjenopprette tilliten og skape et trygt og inkluderende psykososialt skolemiljø, som kan bidra til en god læring og danning for et bærekraftig samfunn.

APTK beskrives i dag som en institusjon som nekter å utvikle seg, som holder fast ved et udemokratisk system der medlemmer som stiller spørsmål, blir ekskludert.

Hvordan kan vi som et samfunn akseptere at foreldre har demonstrert siden september 2023 for noe så grunnleggende som et demokratisk årsmøte?

APTK mottar en betydelig pengesum fra staten. Hvordan kan staten ignorere det faktum at organisasjoner de finansierer, opererer udemokratisk? Føres det ingen tilsyn? Kan ikke staten pålegge organisasjoner å følge norske lover?

Dette handler ikke bare om våre barn – det handler om alle barna på skolen som blir påvirket og mister sin rett til å vokse opp med sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Hvis denne uretten får fortsette, hva slags fremtid har vi da?