Nødvendig med realitetsorientering om Iran

Mujahedin har utnyttet den historiske konteksten av den iranske revolusjonen for å rettferdiggjøre sine handlinger, skriver Solmaz Refling (bildet) i dette innlegget.
Author Recent Posts Solmaz ReflingStyremedlem i Maximum Support for Iran Latest posts by Solmaz Refling (see all) Nødvendig med realitetsorientering om Iran - 28.03.2025 Vi har merket at den offentlige debatten om iransk politikk og situasjonen i Iran ofte har vært svært ensidig. Som liberale krefter ser vi det som vår oppgave å belyse offentligheten […]
Latest posts by Solmaz Refling (see all)

Vi har merket at den offentlige debatten om iransk politikk og situasjonen i Iran ofte har vært svært ensidig.

Som liberale krefter ser vi det som vår oppgave å belyse offentligheten og bidra med en realitetsorientering for å bidra til en mer nyansert debatt.

Selv er jeg eksil iraner som kom til Norge som 11 åring i 1988. Jeg reagerer på innlegget til Beroz Omid og Milica Javdans i Utrop «Iran må se fremover – ikke tilbake til sjahens diktatur».

Det er på høy tid å rette søkelyset mot Mujahedin-e Khalq (MEK), en gruppe som har blitt feilaktig romantisert av enkelte, men som i realiteten har en blodig og kompleks historie som er uløselig knyttet til terrorisme og brudd på menneskerettigheter. I denne konteksten er det viktig å forstå hvilken urett de har begått mot det iranske folket, og hvordan religion og ideologi står sentralt i deres agenda.

Det er viktig å forstå hvilken urett Mujahedin har begått mot det iranske folket, og hvordan religion og ideologi står sentralt i deres agenda

Mujahedin har i flere tiår vært ansvarlig for en rekke brutale angrep og terrorhandlinger mot både iranske myndigheter og uskyldige sivile. Deres ideologiske grunnlag, som blander en form for islamisme med marxistiske elementer, har ført til en voldsom og fanatisk tilnærming som har skadet ikke bare det iranske samfunnet, men også destabilisert regionen som helhet. Det er viktig å ikke glemme at MEK har vært involvert i drap, kidnappinger og bombinger, og deres metoder har ført til dype sår i det iranske samfunnet.

Videre er det essensielt å forstå at Mujahedin har utnyttet den historiske konteksten av den iranske revolusjonen for å rettferdiggjøre sine handlinger. Deres ideologi er ikke bare preget av en kamp mot det iranske regimet, men også av en dyptliggende religiøs overbevisning som ofte har ført dem til å sette sine egne mål over folks liv og velvære. Dette gjør dem til en farlig aktør i kampen for demokrati og frihet, da de ikke respekterer det iranske folkets ønsker om en sekulær, demokratisk fremtid.

Det er også viktig å vurdere Reza Pahlavi i lys av denne situasjonen. Hans tilnærming til Iran er ikke forenlig med Mujahedins ideologi. Pahlavi har aldri gitt uttrykk for at han ønsker å gjenskape et diktatur, men ønsker å lede folket mot en demokratisk fremtid. Det er en vesentlig forskjell. Hans ønske om stabilitet i Iran etter et potensielt regimeskifte er en anerkjennelse av den kompliserte og delikate situasjonen i landet.