
Foto: Sara Abbasnejad
Solmaz Refling forsøker i sitt innlegg i Utrop å svare på innlegget «Iran må se fremover – ikke tilbake til sjahens diktatur». I dette innlegget viser skribentene til forbrytelsene begått av Pahlavi-diktaturet i Iran, og minner om at sjahens sønn ikke har tatt avstand fra farens forbrytelser. Snarere tvert imot støtter han noen av de mest brutale aktørene i sjahens etterretningstjeneste SAVAK, slik som Parviz Sabeti, som var nestleder i SAVAK (kjent for sine oppfinnsomme torturmetoder mot politiske fanger i Iran). Reza Pahlavi har også kommet med egne innrømmelser om kontakt med Revolusjonsgarden (IRGC), som er hovedansvarlig for massakrene på demonstranter og sivile i Iran. Han har også uttalt et ønske om å støtte seg til IRGC for å sikre «Irans sikkerhet» etter mullaenes fall. Alt dette gjør at han ikke betraktes som et demokratisk alternativ av det iranske folket.
Tvert imot ønsker det iranske folket – slik det kom tydelig fram i deres slagord under protestene og opprøret i 2022 – en demokratisk republikk som fullt og helt avviser enhver form for diktatur, enten det er religiøst eller monarkisk.
Likevel velger Refling å ignorere innhold i det publiserte innlegget og kommer i stedet med sterke anklager mot Folkets Mojahedin (MEK), den viktigste opposisjonsbevegelsen i Iran – en bevegelse hvis over 100.000 medlemmer og støttespillere har blitt henrettet av presteregimet- nettopp av den grunn at de har stått imot fundamentalisme og forsvart grunnleggende friheter. De påstandene Refling fremmer, er usanne og bygger på regimets propaganda.
Det er velkjent at Teheran i flere tiår har drevet en systematisk svertekampanje mot MEK for å delegitimere gruppens kamp for demokrati og frihet i Iran.
De grove anklagene Refling fremmer i sitt innlegg har blitt grundig motbevist i det amerikanske, britiske og europeiske rettssystemet. MEK gikk rettens vei for å motbevise alle anklager og har vunnet fram i samtlige rettsinstanser. Som konsekvens av dom fra rettsinstanser i USA, Storbritannia og EU, som alle har frifunnet MEK, ble MEK fjernet fra samtlige terrorlister. Det er besynderlig at Refling her later til å gjøre seg selv til talerør for det iranske regimets propagandaapparat.
MEK har vært en av de mest konsekvente motstanderne av det iranske regimet og har avslørt viktige detaljer om landets hemmelige atomprogram, noe som har ført til internasjonale sanksjoner mot Teheran. Dette har gjort gruppen til en hovedfiende for regimet, som har svart med omfattende desinformasjonskampanjer og brutale angrep på MEKs medlemmer, blant annet massakren på tusenvis av politiske fanger i 1988.
Reflings påstander om MEKs ideologi er også villedende. Gruppen kjemper for ett sekulært, demokratisk og fritt Iran uten prestestyre. MEK er ledet av kvinner. Lederen Maryam Rajavi, har lagt frem en ti-punkts plan for Irans fremtid, som inkluderer frie valg, likestilling mellom. kjønnene, religionsfrihet og avskaffelse av dødsstraff – prinsipper som står i skarp kontrast til regimets undertrykkelse. I juni 2024 uttrykket over 4000 parlamentarikere fra 61 land – inkludert et flertall av representantene i Norge fra alle partier – sin støtte til denne plattformen, samt til det Nasjonale Motstandsrådet i eksil (NCRI) og Maryam Rajavi som et demokratisk alternativ.
Irans opposisjon er mangfoldig, og det iranske folket må selv bestemme hvem som skal representere deres frihetskamp, uten å bli påtvunget et narrativ som tjener regimets interesser. For å vinne folkets tillit bør Reza Pahlavi også tydelig fordømme de dokumenterte overgrepene og systematiske politiske undertrykkelsen, inkludert tortur og drap, begått under hans fars styre, etablering av ett-parti systemet «Rastakhiz» og det hemmeligpolitiet “SAVAKs” ugjerninger, som Amnesty International har dokumentert.
Reza Pahlavi hevder å være sin fars politiske arving, derfor omtaler han seg selv som kronprins av Iran. Spørsmålet er hva slags leder kan denne mannen være hvis hans eneste kvalifikasjon til ledelse er at han er sønn av en brutal diktator? Han glorifiserer farens diktatur og hevder å forvalte hans politiske arv. Dette er ikke en arv forenelig med demokratiske idealer. Det iranske folket ønsker et demokrati, ikke en retur til diktaturet. Vi Unge norsk-iranere for demokrati støtter det iranske folkets kamp for en demokratisk republikk!