Foto: Arkiv
- Ramadan i skyggen av et intensivert folkemord - 05.04.2025
Våpenhvilen ble riktignok systematisk brutt av Israel som blokkerte all tilgang til nødhjelp, men vi slapp en periode å se daglige bilder av foreldre som samler sine barns kroppsdeler og gråter over små likposer. I stedet så vi vakre langbord med palestinere samlet til iftar, kveldsmåltidet hvor fasten brytes. Utenfor sine utbombede hus fant de styrke i hverandre og i sin Gudstro.
Som så ofte gjennom denne apokalypsen, opptrådte de som et utstillingsvindu i menneskelig storhet.
Så, natt til 18. mars, kom en brutal påminnelse om at folkemordet langt fra var over. Mens folk var samlet til det rituelle suhoor-måltidet og bønn, angrep Israel over 100 ulike lokasjoner i et koordinert angrep. Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt – det var nøye utvalgt for å maksimere skade, og mer enn 400 mennesker ble drept i løpet av få minutter, herunder over 170 barn.
Angrep på moskeer, gravferder og religiøse måltider er en strategi for å utslette palestinske liv og deres religiøse identitet. Israel har gang på gang bombet moskeer og angrepet muslimer under bønn og faste. Islamofobien som preger folkemordet fremstiller palestinere som en religiøst fremmed terrortrussel, og israelske ledere bruker dehumaniserende narrativer for å rettferdiggjøre volden. Å bombe familier mens de bryter fasten eller massakrere hundrevis under nattbønn er en bevisst politikk som viser at muslimsk liv anses som alt annet enn hellig. Under Eid-feiring i Gaza er over 70 personer drept, herunder barn utkledd i sine fineste antrekk til anledningen.
Under Eid-feiring i Gaza er over 70 personer drept, herunder barn utkledd i sine fineste antrekk til anledningen
Ramadan som en tid for oppvåkning
Muhammed Jalal, vert for den stadig mer populære podcasten Thinking Muslim, oppfordrer oss i årets ramadan-appell til å bruke måneden til mer enn bare faste og bønn. Han peker på hvordan materialisme, individualisme og konsumerisme ofte passiviserer oss til å tåle den urett som ikke rammer oss selv. Folkemordet i Palestina bør derfor være en vekker – en påminnelse om at ramadans åndelige refleksjon må gå hånd i hånd med politisk og sosial bevisstgjøring. I flere av episodene betones det hvordan bønn og faste ikke er tomme ritualer, men tilbedelseshandlinger som skal gjøre oss til bedre mennesker.
Fasten i seg selv er en øvelse i selvdisiplin, tålmodighet og empati. Det er ikke fordi Gud ønsker at vi skal sulte og tørste, men fordi vi gjennom å si nei til våre mest grunnleggende behov utvikler en dypere forståelse for vår avhengighet av hverandre. Når vi midlertidig opplever sult, kjenner vi på kroppen hva millioner av mennesker lever med hver dag. Når vi begrenser våre impulser, trener vi opp styrken til å si nei til handlinger som kun gir kortsiktig tilfredsstillelse – og ja til det som er rett, selv når det krever mot.
Tålmodighet er kanskje den fremste egenskapen vi utvikler under ramadan, men denne tålmodigheten handler ikke om å akseptere urett. Profeten Muhammad (fred være med ham) er selve legemliggjøringen av hvordan tålmodighet og offervilje må kombineres i kampen for rettferdighet. I 13 år ble han utsatt for grov forfølgelse fordi han spredte islams budskap om Guds enhet og rettferd for de svakerestilte. Men han lot seg aldri kue.
Ansvar for å handle
For mange norske muslimer er ramadan en tid for selvrefleksjon. Vi rydder vekk mange av distraksjonene i hverdagen og spør oss selv: Hvor kommer vi fra? Hva er meningen med vår tilværelse? Hvor er vi på vei? I år har mange også stilt seg et annet viktig spørsmål: Er vi del av maktstrukturer som bidrar til okkupasjon og undertrykkelse – og hva kan vi gjøre med det?
Vi har fått bekreftet at vi lever i en privilegert posisjon sammenlignet med mange andre. Men med privilegier følger også et ansvar. Den tålmodigheten vi har oppøvd under fasten, er ikke en tålmodighet med urett. Skynder vi oss ikke med å forsvare Palestina, er det snart ikke noe Palestina igjen å forsvare.
Derfor inviterer vi våre medborgere til en bred, tverreligiøs innsats for et fritt Palestina. Vi må forene våre krefter for rettferdighet og frihet, i stedet for å la oss splitte. La oss sammen sørge for at neste eid blir en tid for feiring også for palestinske barn – med glede, mat, gaver og lek, akkurat slik norske barn får oppleve det.
Eid mubarak!
