Pårørendes frihet er også frihet!

En av de meste utbrente grupper blant oss idag er pårørende til de eldste. Den gruppen vokser stadig.

NRKs ytring “Helsevesenet trenger en hjelpende hånd” forsøkte å gi en solid dose dårlig samvittighet til pårørende til de eldre. Inntrykket var, at dette er helt nødvendig, grunnet de demografiske endringene, her i landet.

Jeg mener tvert imot, og har vokst meg til å være uenig i dette. Det var en lang og krevende reise. Som en ung, naiv politiker med minoritetsbakgrunn, kom jeg med en moralsk pekefinger. Hjalp det noe? Nettroll fikk sin næring bare: snakk om jantelovens ofre! Folk krever løsninger. Og kulturelle endringer krever tålmodighet. Store valgkampløfter er sjeldent byget opp på det langsiktige arbeidet. Derfor gulrot hjelper mer enn pisken.

En av de meste utbrente grupper blant oss idag er pårørende til de eldste. Den gruppen vokser stadig.

I motsetning til småbarnsforeldre får de sjeldent ros, og aldri en klapp på skulder. Ikke gi dem en stor mugge med skyldfølelsen, men heller sine rettigheter presentert i et sølv fat, og styrk de rettighetene! De fleste av dem er kvinner.

Forestill deg et svært likestillings svarthull (les ulønnet omsorgsarbeid) som suger opp, alt det gode vi har oppnådd over generasjoner. Ikke for å være en ko(s)misk dommedagsprofet, men løsningen er lett: avlastning, støtte og gjerne en permisjonsordning som gjør det lettere for å kombinere jobb, med pleiearbeid (Utrede hvordan den siste gir pensjonsopptjening).

For i dag får man pensjonsopptjening i folketrygden på omsorgslønn, men ikke tjenestepensjon som de offentlig ansatte får. Det hullet i pensjonssystemet må fylles! Beklager de tekniske kjedelige detaljene, men poenget et at kvinnen ikke taper på dette.

Og hallo, trenger ikke vi arbeidende mennesker i Norge, fremover? Allerede om 10 år vil det bare i Oslo være 30.000 flere eldre. Om 20 år er antallet over 80 år forventet å dobles. Samtidig forventes det at antall personer i yrkesaktiv alder per pensjonist vil reduseres betraktelig. Antall pårørende til personer med sterkt behov for bistand fra pårørende vil dermed også øke. Har du hørt at sykehjems kø i landet vårt er veldig lange. Flere får avslag. Den er lengre en barnehagekø vi hadde i Oslo for noen år siden. Det er jammen ikke rart! Fremover vil vi mangle helsepersonell til å dekke alle behov som en økende og aldrende befolkning har.

Hva skal vi gjøre, når Helsevesenet rakner?

Personlig kjenner jeg kvinner som ble ufør av dette arbeidet. Om staten hadde hjulpet dem, så hadde de fortsatt vært i jobb. Det er ikke rocket science. Styrking av pårørendes rettigheter styrker arbeidslinja!

Som er Brennas drøm? Eller sin “first true love”, den som en sjeldent vokser seg ut ifra.

Og slikt kan likestillingspartiets (les Ap) endelig få et mer likestilt Norge. Vinn-Vinn. I motsetning til Kontantstøtte for eldre, som KRF foreslo for noen år siden, som jeg fortsatt blir kvalm over, er omsorgslønn en ordning vi allerede har! som trenger bare å styrkes, for både utbetalingskrav og pensjonsopptjening. Slikt redder vi både kvinnen og karrieren.

Det er et politisk ansvar å sikre at menn og kvinner tar likt ansvar for ulønnet omsorgsarbeid. Det tredje skiftet innebærer ikke lenger bare utviklingssamtalene i skolen, men også kartleggingsbesøk fra kommunal hjemmesykepleien.

Begrepet “Det nye tidsklemma” er dagsaktuelt, særlig når vi har to generasjoner pensjonister samtidig i Norge, for første gang!

Ingen skal ikke føle seg utnyttet og deretter glemt av staten.

Det er fellesskapets ansvar å løse helse -og omsorgs utfordringer, er det tverrpolitisk enighet om i Norge. Allikevel legger pårørende ned 136.000 årsverk i omsorgsinnsatsen for syke og pleietrengende, uten lønn. Minn bønn til staten er, “støtt dem, redd dem”

Kulturendringen blant pårørende trengs. Besøk fra sine egne motvirker ensomhet blant eldre, som jeg kaller for “den usynlige dreperen”. Småprat kan redde faktisk livet. Det er bare å plukke opp telefonen!

Men denne “kulturendringen” bør ikke gå på bekostning av selve pårørende, og dem frihet! For ingen er fri, før alle er fri!

Ja til et likestilt pårørende liv, og det tilhørende tredje skiftet. Men også til “Trygghet, Rettferdighet og Frihet. Våre kjerne norske verdier skal ikke tas for gitt!