Foto: Pixabay
Korea erkjenner at systemet for utenlandsadopsjon har vært basert på dokumentforfalskning, manglende samtykke fra barnets opprinnelige foreldre, og et vanvittig press fra vestlige land for å skaffe til veie barn. Den koreanske stat ga alt ansvar til private adopsjonsbyråer, og sviktet fullstendig i sin plikt til å ivareta koreanske barns grunnleggende rettigheter.
Til tross for at Norge nevnes spesielt i denne rapporten, glimrer norske medier med sitt fravær. NKRG har de siste dagene tatt kontakt med over 20 journalister og nyhetsmedier i et forsøk på å få dem til å dele nyheten om TRCs rapport, samt deres samarbeid med det norske granskingsutvalget, som har vært i Korea hele denne uken. Med noen få hederlige unntak i Utrop – Norges første flerkulturelle avis, Stavanger Aftenblad og ABC nyheter, har vi blitt møtt med lukkede dører og en øredøvende stillhet. Majoriteten har ikke engang respondert på våre henvendelser.
NKRG synes dette er sterkt problematisk. TRC sin rapport er historisk, da det er første gang et avsenderland gransker sin egen praksis med å sende barn til utlandet for adopsjon. Det er første gang et avsenderland innrømmer de systematiske menneskerettighetsbruddene som har blitt begått. Rapporten avslører et system som aldri har vært i stand til å ivareta de svakeste i samfunnet, men som har lagt vekt på enklest mulig tilgang på koreanske barn.
Rapporten avslører et system som aldri har vært i stand til å ivareta de svakeste i samfunnet, men som har lagt vekt på enklest mulig tilgang på koreanske barn.
Når en slik rapport kommer fra Sør-Korea, er det ekstra alvorlig. Det har siden slutten av 1950-tallet blitt adoptert over 6500 koreanske barn til Norge, og det var i Korea systemet for utenlandsadopsjon slik vi fortsatt kjenner det ble etablert. Det koreanske adopsjonsbyrået Holt spilte en avgjørende rolle sammen med den norske Koreaforening, som i dag er kjent som Verdens Barn.
Det er et alvorlig demokratisk og etisk problem at den norske befolkning ikke blir opplyst om at Norge har vært delaktig i disse alvorlige forholdene. Det er stor politisk enighet om at utenlandsadopsjoner skal fortsette, uten at vi kan se at norske politikere har det kunnskapsnivået som er nødvendig for å fatte en slik beslutning. Manglende mediedekning gjør det vanskelig for norske politikere å fatte gode og etiske valg basert på tilgjengelig kunnskap. Kunnskapen gjøres rett og slett utilgjengelig.
