Forbudet kommer i kjølvannet av en nylig kjennelse fra EU-domstolen og et vedtak fra den irske databeskyttelseskommisjonen (DPC), som slo fast at Metas praksis med å spore brukeratferd strider mot europeisk lovgivning. Til tross for visse endringer anses Metas annonsetilnærming fortsatt å være i strid med loven, noe som har ført til at Datatilsynet iverksetter hastetiltak.
Profilering av brukere for atferdsbasert reklame
Metas omstridte praksis omfatter sporing og profilering av brukere basert på deres lokasjon, interesser, publiserte innhold og mer. Denne informasjonen benyttes deretter til målrettet reklame, også kjent som atferdsbasert reklame. Datatilsynet anser denne praksisen for ulovlig, og har derfor nedlagt et midlertidig forbud rettet spesifikt mot Metas praksis for brukere i Norge.
Selv om forbudet ikke påvirker Metas drift av Facebook og Instagram i Norge, har det som mål å sikre at norske borgere kan bruke disse plattformene trygt og med beskyttede rettigheter. Avgjørelsen forbyr ikke alle former for personlig tilpasset reklame, men begrenser metodene som brukes for å samle inn informasjon uten gyldig samtykke.
Press på Meta i Europa
Vedtaket fra Datatilsynet føyer seg inn i en trend med regulatorisk granskning av Meta i hele Europa. Tidligere denne måneden dømte Irlands datatilsynsmyndigheter mot Metas datainnsamling for atferdsbasert reklame, og i mai ble Meta ilagt en rekordstor bot på 1,2 milliarder euro for ulovlig overføring av brukerdata fra EU til USA.
Norges datatilsynsmyndigheter henviser også sine handlinger til Europas databeskyttelsesråd, noe som potensielt kan utvide boten til hele Europa.
Metas respons
Meta har uttrykt uenighet i Norges vurderinger og vurderer for tiden Datatilsynets vedtak. Ifølge Reuters uttalte en talsmann for Meta at “Vi fortsetter å engasjere oss konstruktivt med den irske DPC, vår ledende tilsynsmyndighet i EU, angående vår etterlevelse av deres beslutning.”
Fremtidige implikasjoner
Forbudet legger seg til de økende utfordringene Meta står overfor i Europa, inkludert problemer knyttet til den nye Twitter-rivalen Threads, som er utilgjengelig i EU på grunn av personvernhensyn.
Denne saken kan ha presedens for andre reguleringsorganer, og kan oppmuntre til strengere håndhevelse av personvernlovgivningen. Den kan potensielt forme det fremtidige landskapet for digital reklame og beskyttelse av brukerdata. Den sender et tydelig signal om at personvernet må respekteres som en menneskerettighet, og at brukere skal kunne ha tilstrekkelig kontroll over sine egne data.
Saken har også rettet søkelyset mot forbrukere og hvordan man kan beskytte seg mot datainnsamling på nett. ‘Big data’ får stadig større innflytelse, og dette kan resultere i sårbarheter for brukerne. Heldigvis finnes det enkle tiltak man kan iverksette for å beskytte seg mot innsamling av data.
Beskytt personvernet ditt på nett
Som nevnt finnes det enkle grep du kan ta for å beskytte deg bedre på nett. Dette trenger verken å være kostbart eller komplisert, men det krever at man etablerer gode rutiner. Videre bør man sette seg inn i vilkårene som må aksepteres før man tar i bruk nye plattformer, som for eksempel sosiale medier. Ønsker du å beskytte deg bedre på nett, kan du gjøre følgende:
- Vær forsiktig med personopplysninger: Mange gir fra seg opplysninger uten å tenke over hva de skal brukes til. Her kan det være lurt å sette strengere retningslinjer for seg selv, samt undersøke hvorfor informasjonen samles inn. Hvis en aktør ber om opplysninger som ikke er relevante for tjenesten de tilbyr, bør dette være et rødt flagg.
- Bruk en VPN: Dette er et relativt enkelt verktøy man kan bruke for å beskytte seg. En VPN gjør det mulig å kryptere all utveksling av informasjon mellom din enhet og internett. Det er mulig å finne gratis VPN-er på nett, men vi anbefaler at man investerer i en betalt versjon. Disse koster sjeldent mer enn noen titalls kroner i måneden og kan være en god investering.
- Slett gamle kontoer: Gamle kontoer på sosiale medier og andre plattformer som ikke er i bruk har en tendens til å bli stående. Selv om disse kan virke irrelevante for deg, kan de være en gullgruve for hackere. Det er derfor lurt å slette kontoer man ikke lenger benytter seg av. Da reduseres risikoen for at andre får tilgang til dem.
Oppsummering
Det blir stadig mer fokus på personvern på nettet, og en ny sak mot Meta har igjen rettet et søkelys på temaet. Tilsynsmyndigheter i flere europeiske land har konkludert med at Meta bryter loven i EU. De står nå ovenfor tvangsmulkt hvis de ikke innfrir de nye kravene innen kort tid. Dette understreker samtidig hvor utsatt brukere i Europa er i forhold til personvern, og hvor viktig det er å beskytte seg.
